Hopp til innhold

Sametinget i Finland velger ny president neste uke

Det er per nå seks kandidater som vil kjempe om å bli president i Sametinget i Finland i perioden 2016-2019.

De seks presidentkandidatene til det finske Sametinget

De seks presidentkandidatene til det finske Sametinget

Foto: Yle

Det melder Yle Sápmi .

Fire personer har bekreftet overfor Yle Sápmi at de er er med i presidentvalget. Det er Anu Avaskari, Tuomas Aslak Juuso, Pentti Pieski og Tiina Sanila-Aikio.

To personer vurderer ennå om de vil delta i presidentvalget. Det er Veikko Feodoroff og Kari Kyrö.

Sametinget i Finland velger alltid ny president, nytt styre, utvalg og råd ved det nye Sametingets første plenumsmøte. Plenumsmøtet er 23. februar i Sajos i Inari.

Presidentkandidat allerede ved forrige valg

To av dagens presidentkandidater var med og kjempet om presidenttittelen allerede for fire år siden, nemlig Anu Avaskari og Tiina Sanila-Aikio. Da ble Klemetti Näkkäläjärvi valgt som president. Avaskari fikk flest stemmer ved høstens sametingsvalg, 205 stemmer.

– Det er helt naturlig å være med i presidentvalget, og jeg håper jeg har bedre muligheter denne gangen. Om jeg ikke lykkes i presidentkampen, så er jeg interessert i styreplass. Jeg vil gjerne være med på beslutningene som gjøres i Sametinget, sier Avaskari.

Det skal velges fire personer til Sametingets styre.

Vil gjerne fortsette

Nåværende president Tiina Sanila-Aikio vil gjerne fortsette som president. Hun ble valgt som president etter at Klemetti Näkkäläjärvi trakk seg som president for snart et år siden . Hun fikk nest flest stemmer, 190 stemmer, ved høstens valg.

– Jeg synes antallet stemmer jeg fikk ved valget forplikter. Stemmetallet stadfester den politikken som jeg har ført i fire år.

Det er i hvertfall to nye navn til presidentvalget, Tuomas Aslak Juuso i Enontekiö og Pentti Pieski i Helsinki.

– Jeg går til valget med godt mot. Folk har vist meg tillit, sier Tuomas Aslak Juuso, som også er interessert i styreplass om han ikke blir president.

– Jeg er klar for tillitsverv, også presidentvervet, om jeg får støtte. Om jeg ikke lykkes, så synes jeg at Sametinget skal støtte presidenten som velges demokratisk, sier Pentti Pieski til Yle Sápmi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK