I perioden 1993-2001 sto Samisk Språkråd for tildelings-ansvaret. Da ble kommunene som mottok språkmidler krevd for regnskap.
- Dette var for å sikre at pengene ikke ble brukt til andre formål enn å fremme det samiske språk, sier daværende språkråd medlem Nils Øyvind Helander.
Krevde ikke regnskap
I år 2001 overtok Sametinget pengetildelingen.
Da Sametinget overtok ansvaret ble det ikke krevd regnskap av kommunene, selv om statens regelverk krever det motsatte.
- Om Sametinget hadde krevd regnskap slik vi gjorde, ville Sametingets jobb blitt enklere. Man hadde hatt kontroll hele tiden. Sametinget har vel hatt en såpass tillit til kommunene og derfor ikke krevd regnskap, sier Helander.
208 millioner bevilget av Sametinget
Årlig bevilges det nærmere 40 millioner kroner i språkmidler. Siden 2001 har kommuner med tilhørighet til samisk Kommuner i språkforvaltningsområde fått tilsammen 208 millioner kroner av Sametinget.
- Jeg vet ikke hvorfor man sluttet å kreve regnskap. Men det er klart, det skulle vært slik at man krevde regnskap fra begynnelsen av. Nå gjeniffnører vi det kravet, sier Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara.
Flere ganger er kommunene blitt klaget på. Et år avdekket Sametinget at Kautokeino kommune brukte øremerkede språkmidler til nye møbler.
Rydder opp
Først nå - 6 år senere - rydder Sametinget opp i dette og krever regnskap. Sametingets visepresident legger ikke skjul på at Sametinget ikke er helt trygg på hva språkmidlene brukes til.
