Hopp til innhold

Frykter språkpenger blir misbrukt

Sametinget  vet ikke hva språkmidlene på 40 millioner kroner er blitt brukt til.

Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara
Foto: Eilif Aslaksen

- Enkelte kommuner leverer rapporter som ligner rapporter de tidligere har levert, forklarer Sametingets visepresident, Johan Mikkel Sara.

Han er lite tilfreds med forholdene. 

GULDAL: Sámediggi gáibida rehketdoalu gielddain

Fått språkpenger i 14 år

Siden 1993 er det blitt bevilget språkmidler til kommuner i området for samisk språkforvaltning.

Visepresidenten antyder at noe er galt siden enkelte av rapportene ligner på tidligere innsendte rapporter fra kommunene.

Millioner av kroner

Bare i år har Sametinget bevilget nærmere 40 millioner kroner.

 - Jeg vil ikke henge ut noen kommuner, men enkelte kommuner klages det på, innrømmer Sara.

Har ikke krevd regnskap

Kun én gang på begynnelsen av dette århundret,er det blitt krevd regnskap som dokumenterer kommunenes pengebruk.

Dette er uholdbart mener visepresidenten.

- Til nå har ikke Riksrevisjonen kritisert oss, men Sametinget ser at rapporter ikke er nok.

Vi vil kreve at kommunene dokumenterer grundigere hvordan pengene til styrking av samisk språk blir brukt. Fra i år av krever vi regnskap.På den måten ser vi helt tydelig hva språkmidlene går til, sier Sara.

Avdekket misbruk

Sametinget har tidligere avdekket at språkpenger blir brukt til andre formål.

Et år brukte Kautokeino kommune øremerkede språkmidler til innkjøp av nytt inventar til kommunehuset.

 

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK