Hopp til innhold

Statens vegvesen knuste offerstein – politiet har startet etterforskning

– Dette skulle aldri ha skjedd, og vi beklager på det sterkeste.

Offerstein fjernet og knust ved Hammerneselva i Nesseby.

I høst forbedret Statens vegvesen trafikksikkerheten ved Hammerneselva i Nesseby. Samtidig ble også den siste offersteinen knust. Svart-hvitbildet er tatt av Ørnulv Vorren på 1980-tallet.

Foto: Sametinget/Vorren / Fotomontasje: Eilif Aslaksen/NRK

Seksjonssjef Knut Øvervoll i Statens vegvesen legger seg flat når han svarer på hva han synes om at Sametinget har anmeldt dem til politiet.

En offerstein i Nesseby i Øst-Finnmark er borte for alltid. Den ble knust og fjernet fra terrenget av en gravemaskin i september.

– Vi var i god tro, sier seksjonssjefen.

Steinen og massene rundt, ble fjernet for å øke trafikksikkerheten på E75 langs nordsiden av Varangerfjorden.

– Jeg ble sint

Sametinget mener hendelsen er svært alvorlig og har bedt politiet prioritere saken.

Sametingsråd Runar Myrnes Balto kaller det som har skjedd for kulturminnekriminalitet.

Runar Myrnes Balto

TAP: Sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes det er veldig trist. Da jeg hørte det ble jeg sint. Hellige steder og gjenstander har svært stor betydning i samisk kultur, og de ytes svært stor respekt. Det skal ikke tas lett på å ødelegge dem, sier han til NRK.

Ba åndene om unnskyldning

Hellige steiner som er tatt bort i forbindelse med veiarbeid i Finnmark, har tidligere skapt mye undring.

En entreprenør valgte til og med å be åndene om unnskyldning da de ble rammet av brann og andre uhell for noen år siden.

Samisk offerstein som ble sprengt bort på E69 mot Nordkapp.

Veiarbeiderne knuste en hellig stein – da startet problemene

Hør mer om hendelsene i denne podkasten fra NRK.

– Et stort tap

Sametingsråden mener ødeleggelsen av offersteinen i Nesseby er et stort tap.

Han sier at en sieidi er noe av det helligste i det samiske samfunnet.

– Sieidiene spiller fortsatt en viktig rolle for mennesker og det samiske samfunnet som helhet, sier Myrnes Balto.

Finnmark politidistrikt bekrefter at anmeldelsen fra Sametinget er mottatt.

– Saken er under etterforskning. Ut over det er det for tidlig å si noe ytterligere, opplyser politiet til NRK.

Fjerning av samisk offerstein i 
Bárši, Veašenjárga/Hammernes, Unjárgga 
gielda/Nesseby kommune.

TRAFIKKSIKKERHET: Statens vegvesen har gjort utbedringer for å gjøre trafikksikkerheten bedre.

Foto: Thor-Andreas Basso / Sámediggi/Sametinget

Sjekket og var i god tro

Både driftsleder Per Marius Øyen Pedersen og seksjonssjef Knut Øvervoll i Statens vegvesen opplyser at de undersøkte om det var registrerte kulturminner i området.

– I planleggingen av arbeidet sjekket vi kulturminnedatabasen Askeladden, og vi var i kontakt med Nesseby kommune, Finnmarkseiendommen og grunneiere. Vi fikk ingen indikasjoner på at dette konkrete stedet var et kulturminne, og var derfor i god tro, sier Øvervoll.

Knut Øvervoll

BEKLAGER: Seksjonssjef Knut Øvervoll i Statens vegvesen.

Foto: Torild Heimdal / Statens vegvesen

Men ifølge Sametinget er ikke alle kulturminner i databasen offentlig tilgjengelig. Derfor er ikke Askeladden å regne med som god nok kilde til å undersøke, mener Sametinget.

«Flere sårbare kulturminner kan være skjermet, og har begrenset offentlighet. Av samiske kulturminner er det i mange tilfeller sieidier/offersteiner som har begrenset offentlighet, og de er da kun kjent for kulturminneforvaltningen», skriver Sametinget i anmeldelsen.

Knuste steiner også for 41 år siden

Seksjonssjef Knut Øvervoll opplyser at de fikk skriftlig tilbakemelding om at det var greit å bedre sikten for trafikantene, og for hindre snøfokk ved Veašenjárga/Hammernes.

– Både trafikksikkerhet og kulturminner er viktig, men hadde vi visst at det aktuelle sideterrenget var et kulturminne, hadde vi selvsagt ikke fjernet det, sier han.

Statens vegvesen beklager ødeleggelsen på det sterkeste.

Runar Myrnes Balto i Sametinget er glad for dette.

– Vegvesenet tar ansvar. Min oppfordring til dem er at de gjennomgår sine rutiner slik at de unngår å gjøre samme feil i fremtiden, sier han.

Fjerning av samisk offerstein i 
Bárši, Veašenjárga/Hammernes, Unjárgga 
gielda/Nesseby kommune.

BORTE: Alle offersteinene som sto her, er fjernet.

Foto: Thor-Andreas Basso / Sámediggi/Sametinget

Historiske kilder viser at de aktuelle offersteinene ved Varangerfjorden allerede var omtalt i 1717. Opprinnelig skal det ha vært tre steiner.

Ifølge sagn knyttet til disse steinene, skal det ha vært noaider som ble forstenet.

Og i 1982 ble to av noaidi-steinene ødelagt – også da av Statens vegvesen.

Fjerning av samisk offerstein i 
Bárši, Veašenjárga/Hammernes, Unjárgga 
gielda/Nesseby kommune.

OFFERSTEINEN: Her er offersteinen som sto igjen etter veiarbeidene i 1982. Bildet er tatt av Ørnulv Vorren.

Foto: Vorren/Eriksen

Håper alle involverte slipper problemer

Sametinget synes det er bekymringsfullt at vegvesenet fortsatt etter 41 år ikke har bedre rutiner som kan forhindre at kulturminner ødelegges.

Seksjonssjef Knut Øvervoll opplyser at de har mer fokus på dette i dag, men innrømmer at rutinene ikke har vært gode nok.

– Uavhengig av denne anmeldelsen har vi tatt initiativ til å kartlegge og kvalitetssikre kulturminner langs riksvegnettet i Nord-Norge, og dette arbeidet starter i 2024, sier seksjonssjefen.

Sametingsråd Runar Myrnes Balto kjenner til historiene om hva som har skjedd når hellige steiner er ødelagt eller knust.

– Tror du det vil skje lignende i tilfellet fra Nesseby?

– Jeg håper at alt går bra og at alle involverte slipper problemer, svarer Myrnes Balto.

Les også Offersteinen som fremdeles brukes

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK