Lokalbefolkningen har ventet i flere år på samiske skilt langs veiene i Tysfjord.
– Jeg vil gjerne at det blir skiltet på samisk. Det forteller hvor vi er i verden, og gjenspeiler kulturen og folket der du er. I dette området har vi både samisk og norsk kultur og språk, og da bør det skiltes på begge språkene, mener lærer Kristin Leifsdatter.
Hun bor i bygda Skilvassbakk i Hamarøy kommune, men pendler daglig til jobben i Tysfjord.
I 2013 tok Statens vegvesen kontakt med Tysfjord kommune for å bekrefte at stedsnavnene er riktige. Det har tatt flere år å få svar på henvendelsen, men rådmannen lover nå å få fart på saken.
- Les også:
Føle tilhørighet
Strekningen Leifsdatter pendler er midt i hjertet av det lulesamiske området på norsk side, der stedsnavnene bare er skiltet på norsk, eller ikke er skiltet i det hele tatt.
Å kunne få se samiske navn langs veiene betyr veldig mye for henne.
– Jeg var lykkelig den dagen kommuneskiltet kom på samisk. Det var første gang jeg følte at jeg virkelig var hjemme.
Flere år
I 2011 etterlyste en sametingsrepresentant samiske skilt i Tysfjord i kjølvannet av at Bodø valgte å skilte byen sin på samisk.
For tre år siden sendte Statens vegversen et brev til Tysfjord kommune der de ba om korrekturlesing og kvalitetssikring, før følgende skilt skulle bestilles og settes opp:
- Gásluokta - Kjøpsvik (godkjent skrivemåte)
- Ájluokta - Drag (godkjent skrivemåte)
- Bognássje - Bognes
- Båddnå - Botn
- Stuorgiedde - Storjord
- Skárffabákte - Skarberget (godkjent skrivemåte)
- Ulbbeluokta - Ulvik
Ikke svar
Men Statens vegvesen har enda ikke fått noen svar.
– Vi har ikke fått noen direkte tilbakemelding fra kommunen. Vi må ha en uttalelse fra kommunen før vi kan skilte, forklarer overingeniør Wenche Sivertsen.
Sivertsen understreker at Statens vegvesen er positive til at det blir skiltet på samisk.
– Spesielt i Tysfjord som er et samisk språkforvaltningsområde. Men det tar tid.
Kartverket venter også
Statens vegvesen har også bedt Kartverket om å godkjenne de samiske navnene.
– Kartverket opprettet en sak på dette da noen av navnene enda ikke har fått en offentlig skrivemåte på samisk. I 2013 sendte vi et brev til Tysfjord kommune om dette, opplyser Aud-Kirsti Pedersen, som er navneansvarlig for Nord-Norge.
Også de venter på svar fra kommunen.
– Men kommunen har ikke gjort noe. Det skjer ingenting. Vi har purret noen ganger på saken, men har ikke fått noe svar. Når kommunen ikke gjør det de skal så stopper saken opp, for det er kommunen som må vedta skrivemåten på grendenavn.
– Det er trasig at det trekker sånn ut i tid. Man skulle tro at det var i kommunens interesse å behandle sine egne saker.
Kommunen beklager
Rådmann Oddbjørn Nilsen beklager at saken har dratt ut i tid.
– Det er beklagelig at det har vært treghet i saken. Det er ikke sånn det skal være.
Etter at NRK i dag tok kontakt med rådmannen har han tatt tak i saken for å få fortgang.
– Jeg har satt ned en gruppe som skal sørge for at saken får fremdrift, og vi har nå satt en saksbehandler på saken.
– Men hvorfor har det tatt flere år å behandle denne saken?
– Det har jeg ingen god forklaring på. Med det er sammensatte årsaker, blant annet at enkelte ikke har villet jobbe med denne saken.