Hopp til innhold

Saksbehandler samiske stedsskilt i årevis

Statens vegvesen vil sette opp samiske skilt i Tysfjord. Men kommunen bruker flere år på å behandle saken.

Skilt Drag

Her ønskes samiske skilt, men kommunen har enda ikke klart å få fortgang på saken.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Lokalbefolkningen har ventet i flere år på samiske skilt langs veiene i Tysfjord.

– Jeg vil gjerne at det blir skiltet på samisk. Det forteller hvor vi er i verden, og gjenspeiler kulturen og folket der du er. I dette området har vi både samisk og norsk kultur og språk, og da bør det skiltes på begge språkene, mener lærer Kristin Leifsdatter.

Hun bor i bygda Skilvassbakk i Hamarøy kommune, men pendler daglig til jobben i Tysfjord.

I 2013 tok Statens vegvesen kontakt med Tysfjord kommune for å bekrefte at stedsnavnene er riktige. Det har tatt flere år å få svar på henvendelsen, men rådmannen lover nå å få fart på saken.

Føle tilhørighet

Strekningen Leifsdatter pendler er midt i hjertet av det lulesamiske området på norsk side, der stedsnavnene bare er skiltet på norsk, eller ikke er skiltet i det hele tatt.

Å kunne få se samiske navn langs veiene betyr veldig mye for henne.

– Jeg var lykkelig den dagen kommuneskiltet kom på samisk. Det var første gang jeg følte at jeg virkelig var hjemme.

Kristin Leifsdatter

Kristin Leifsdatter gleder seg til å kunne se samiske skilt langs veiene når hun kjører til og fra jobb.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Flere år

I 2011 etterlyste en sametingsrepresentant samiske skilt i Tysfjord i kjølvannet av at Bodø valgte å skilte byen sin på samisk.

For tre år siden sendte Statens vegversen et brev til Tysfjord kommune der de ba om korrekturlesing og kvalitetssikring, før følgende skilt skulle bestilles og settes opp:

  • Gásluokta - Kjøpsvik (godkjent skrivemåte)
  • Ájluokta - Drag (godkjent skrivemåte)
  • Bognássje - Bognes
  • Båddnå - Botn
  • Stuorgiedde - Storjord
  • Skárffabákte - Skarberget (godkjent skrivemåte)
  • Ulbbeluokta - Ulvik

Ikke svar

Wenche Sivertsen

Overingeniør Wenche Sivertsen i Statens vegvesen venter på svar fra Tysfjord kommune.

Foto: Statens vegvesen

Men Statens vegvesen har enda ikke fått noen svar.

– Vi har ikke fått noen direkte tilbakemelding fra kommunen. Vi må ha en uttalelse fra kommunen før vi kan skilte, forklarer overingeniør Wenche Sivertsen.

Sivertsen understreker at Statens vegvesen er positive til at det blir skiltet på samisk.

– Spesielt i Tysfjord som er et samisk språkforvaltningsområde. Men det tar tid.

Kartverket venter også

Aud-Kirsti Pedersen

Navneansvarlig for Nord-Norge, Aud-Kirsti Pedersen, i Statens kartverk synes det er trasig at saken trekker ut i tid.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Statens vegvesen har også bedt Kartverket om å godkjenne de samiske navnene.

– Kartverket opprettet en sak på dette da noen av navnene enda ikke har fått en offentlig skrivemåte på samisk. I 2013 sendte vi et brev til Tysfjord kommune om dette, opplyser Aud-Kirsti Pedersen, som er navneansvarlig for Nord-Norge.

Også de venter på svar fra kommunen.

– Men kommunen har ikke gjort noe. Det skjer ingenting. Vi har purret noen ganger på saken, men har ikke fått noe svar. Når kommunen ikke gjør det de skal så stopper saken opp, for det er kommunen som må vedta skrivemåten på grendenavn.

– Det er trasig at det trekker sånn ut i tid. Man skulle tro at det var i kommunens interesse å behandle sine egne saker.

Kommunen beklager

Rådmann Oddbjørn Nilsen beklager at saken har dratt ut i tid.

– Det er beklagelig at det har vært treghet i saken. Det er ikke sånn det skal være.

Oddbjørn Nilsen

Rådmann Oddbjørn Nilsen i Tysfjord kommune beklager at det har gått sakte i saken.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Etter at NRK i dag tok kontakt med rådmannen har han tatt tak i saken for å få fortgang.

– Jeg har satt ned en gruppe som skal sørge for at saken får fremdrift, og vi har nå satt en saksbehandler på saken.

Men hvorfor har det tatt flere år å behandle denne saken?

– Det har jeg ingen god forklaring på. Med det er sammensatte årsaker, blant annet at enkelte ikke har villet jobbe med denne saken.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK