Hopp til innhold

På tide her også

– Nå er det på på tide at også samekommunen Tysfjord får opp navneskilt på samisk, sier sametingsrepresentant.

Miriam Paulsen beklager at det kun er norske navn i Tysfjord
Foto: Sander Andersen / NRK

I kjølvannet av Bådåddjo-aksjonen forsøker nå andre deler av landet å gjøre det samme.
– Nå er det på høy tid at stedsnavn i min heimkommune, samekommunen Tysfjord, blir skiltet med samiske navn.

Det uttaler sametingsrepresentant og lokal NSR-leder Miriam Paulsen fra Tysfjord. Paulsen bor for tiden i Bådåddjo/Bodø, og har vært vitne til at Nordlands hovedstad har fått opp skilt med bynavnet på samisk .


Mange hakk etter

Etter Paulsens mening skulle jo Tysfjord, som en samisk kommune, være en foregangskommune i Nordland, også når det gjelder skilting på samisk. Men her ligger kommunen mange hakk etter nordlandshovedstaden som fikk sitt stedsnavnskilt andre februar.

– Jeg har jo registrert at Tysfjord kommune, som er innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk, kun har kommuneskiltet på samisk. Nå forventer jeg at kommunen gjør et grep slik at det kommer samiske stedsnavnskilt på plass.

Paulsen understreker at Tysfjord er et samisk område, og selv om om de aller fleste forstår norsk synes hun det er viktig for den samiske identiteten, og også for å styrke og synliggjøre samisk kultur og språk.


Ordnes nok

Ordfører Anders Sæter i Tysfjord har vært i kontakt med Statens vegvesen i Bodø.


– Vi blir da å utarbeide navneforslag og sende de inn til vegvesenet. Forslaget fra vår side skal kunne skje relativt raskt, men så er det opp til vegvesenet hvor lang tid det tar å få det trykt, og at de har penger til det. For det er en oppgave vegvesenet har.

Står ikke på penger

Og for Statens vegvesen virker dette som en kurant affære. Ifølge overingenør Finn Iversen skal det ikke stå på penger.


– Hvis det er på slutten av et år kan det hende at det blir utsatt, men det skal ikke være sånn at penger stopper dette til evig tid. Det blir feil.

Ifølge loven skal det samiske stedsnavnet stå øverst når man setter det opp i en kommune som er underlagt samisk språkforvaltningsområde.


Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.