Hopp til innhold

Saken hvor ung reineier saksøker staten er berammet

Den unge reineieren som har saksøkt staten fordi han må redusere til 75 rein møter Landbruks- og matdepartementet i Indre-Finnmark tingrett til planleggingsmøte 26. august.

Indre Finnmark tingrett
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Den unge reineieren fra Indre Finnmark mener det vil være den sikre konkurs å redusere reintallet sitt til 75, som staten har pålagt ham.

Planleggingsmøte

Saken skal opp i Indrefinnmark tingrett 26. august. Det er da et planleggingsmøte.

Ifølge domstol.no så skal det i et planleggingsmøte avklares blant annet om partene ønsker rettsmegling, om det skal oppnevnes sakkyndige, om alle bevis er fremlagt, om det er behov for ytterligere saksforberedende rettsmøte og hovedforhandling berammes.

I stevningen til Indre Finnmark tingrett la advokat Trond P. Biti ned påstand om at Landbruks- og matdepartementets vedtak av 10. mars 2014 om å redusere flokken til den unge reineieren i 20-åra, skal erklæres for ugyldig.

I sivile saker er saksgangen slik at straks stevningen er registrert sender retten ut stevningen til saksøkte med pålegg om tilsvar. Når tilsvaret foreligger vil retten i saker etter allmennprosessen ta kontakt med partene/advokatene for avholdelse av planleggingsberammelse. Hovedforhandling skal berammes slik at den kan gjennomføres innen lovens frist på 6 måneder fra stevning er innkommet,

– Danner presedens for alle de andre

Stridens kjerne er hvilke prinsipper som skal gjelde ved den konkrete reduksjonen i forhold til et gitt reintall for et reinbeitedistrikt. Advokat Biti anfører at et forholdsmessighetsprinsippet ikke kan legges fullt ut til grunn.

– Dette er en viktig sak for min klient. Men danner også presedens for alle de andre reineierne som har fått vedtak om forholdsmessig kutt i reintallet. Og de som rammes hardest av dette, er ofte unge reineiere, som har små flokker i utgangspunktet, før statlige kutt, sa Biti til iFinnmark for litt over en måned siden.

Han mener at reduksjonen som er fastsatt er i strid med folkeretten, hvor det fastsettes at man har «retten til dyrke sin kultur.»

– Fastsatt reintall for den unge reineieren gjør at det er helt umulig for ham å dyrke sin kultur. Han vil med aktuelle reintall bli slått konkurs om han fortsetter i næringen, skriver Biti i stevningen.

NRK Sápmi har prøvd å få en kommentar både fra den unge reineieren og advokat Trond P. Biti uten å lykkes.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK