Hopp til innhold

Så mye kjøtt ødela bruksreglene

Reineiere undrer seg over «harde bud» når myndighetene skal få ned reintallet. Regnestykket går på gram.

Reinkjøtt

Reintallet i Finnmark skal ned, og Landbruksdepartementet er «ingen kjære mor» overfor Reindriftsstyret.

Foto: NRK

– Omtrent dette er vekta som utgjorde forskjellen når det var snakk om våre kalvevekter. På grunn av dette ble ikke slaktevekta godkjent, sier Ole Mathis J. Eira og skjærer kjøtt hjemme på kjøkkenet.

Hundre gram

Landbruksdepartementets brev veltet planene til Fávrrosorda reinbeitedistrikt, som Eira er leder av.

Distriktets reintall blir ikke godkjent.

Om kalvene hadde veid hundre gram mer ville myndighetene ha godkjent reintallet.

Dyrene veier 16 kilo og 900 gram, mens myndighetens minstekrav er 17 kilo.

Ole Mathis J. Eira

Ole Mathis J. Eira.

Foto: Hans Børge Hartvigsen

Selv mener distriktet å ha plass til 7 000 rein.

Staten sier nei på grunn av lav kalvevekt.

Mye tid til spille

– Vi har brukt mye tid på dette og jobbet for for at tallet skal godkjennes. Vi har fulgt bestemmelsene til staten. Kriterieutvalget har utarbeidet disse, og vi følger dem. Når vi da ikke får godkjent tallet, er det merkelig, sier Ole Mathis J. Eira.

Eira mener reindriftsutøvernes jobb ikke er til nytte.

– Det nytter ikke å vise staten at vi kan vår jobb, sier han.

– De godtok ikke vårt øvre reintall tross at Reindriftsstyret, områdestyret og forvaltningen her har gjort dette i samarbeid med oss.

For høyt reintall

Fávrrosorda og seks andre reinbeitedistrikt i Kautokeino har fått brev om at de har et altfor høyt reintall og at deres bruksregler ikke blir godkjent.

Departementet kommenterer ikke utslaget på 100 gram, men vektlegger at reintallet skal ned og at fjorårets krise i Finnmark ikke må få gjenta seg.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK