Hopp til innhold

Reintallet: Heller før enn siden

Heller før enn siden er begrunnelsen for departementets oppheving av Reindriftsstyrets vedtak.

Reindrift
Foto: NRK

– Jeg forventer at vi i fellesskap nå, i et samarbeid med reindrifta selv, i tråd med reindriftsloven, og med de kriteriene vi nå har bedt forvaltningen om å forbedre, får en reindrift som er tilpasset beitegrunnlaget i de enkelte distrikt, sier statssekretær Ola T. Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet, til NRK.

I dag ble det klart at Landbruks- og matdepartementet har opphevet Reindriftstyrets vedtak om høyeste reintall for sju reinbeitedistrikter i Finnmark. Sakene sendes tilbake til Reindriftsstyret for ny behandling.

Må hande nå

Statssekretæren sier departementet må være trygg på at Reindriftsstyret har et klart beslutningsgrunnlag.

Ola T. Heggem

Ola T. Heggem.

Foto: Torbjørn Tandberg/Landbruksdepartementet

– Hadde vi utsatt dette til vi mer eller mindre hadde fått en sum i desember, hadde det vært mye verre etter mitt syn, sier Heggem.

Han vil ikke si at Reindrifsstyret har vært for snille med de syv distriktene, men understreker at det er ikke godt nok dokumentert at tallene er økologisk bærekraftig.

– Summen av bærekraftige distrikt er en bærekratig reindrift i Vest-Finnmark, sier Heggem.

Gode nok kriterier

– Hva er hovedkriteriet for at dere skal godkjenne reintallet i Finnmark?

– Vi må ha kritierer som dokumenterer godt nok at det er bærekraftig reindrift det som blir lagt opp til innenfor de enkelte distriktene, sier Heggem.

– Vi må være trygg på at vi har gode nok kriterier. Vi er veldig usikker på om det som lå på reindriftsstyrets bord var kriterier gode nok slik at vi i sum kan komme ut med et reintall som er betydelig lavere enn det som er i dag.

Ikke konkrete tall

Statssekretæren vil ikke si om han ønsker at reinkalvene skal veie tyve kilo og at slaktevekten må opp.

– De siste tallene viser at vi har i overkant av 95 000 rein i Vest-Finnmark. Det er helt klart for høyt. Uten at jeg skal være bastant må vi nærme oss det som var anbefalt reintall for noen år siden,

– 74 000?

– Jeg vil verken avkrefte eller bekrefte noe konkret tall, og jeg har heller ikke noe slikt tall i hodet mitt, sier statssekretæren.

Frustrasjon

Statssekretæren sier han forstår frustrerte reineiere som føler de har gjort alt for at bruksreglene skal godkjennes, og som nå opplever dette.

Inge Ryan

Inge Ryan.

Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

– Men jeg er helt overbevist over at hele næringa ville vært veldig frustrert hvis summen av bruksreglene om et snaut år ville blitt en total som hadde vært langt utover det alle er enig om utgjør en bærekraftig reindrift.

Respektere

Leder i Reindriftsstyret, Inge Ryan, sier styret respekterer at vedtaket er opphevet.

– Departementet er vår overordnet, så vi må vi respektere at de sender saken tilbake til oss. Vi i styret er veldig opptatt av å ta hensyn til det som blir bestemt av storting og regjering, men vi er også veldig opptatt av at vi skal lytte til reindriftsnæringa. Det har vi prøvd å gjøre så godt vi kan og vi har prøvd å fastsette et reintall i samarbeid med dem, sier Inge Ryan.

– Strammere tempo

Departementet ønsker fortgang i arbeidet med å nedjustere reintallet, mener lederen.

– De sender det signalet at de synes det bør gå fortere å få reintallet ned. Også Reindriftsstyret reduserer reintallet. Vi har sagt at det skal vesentlig ned i Finnmark, og vi har også sagt at vi skal følge med utviklinga i en treårsperiode selv om vi nå setter ned reintallet en god del. Men departementet ønsker tydeligvis et enda strammere tempo, og det må vi ta inn over oss.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.