Hopp til innhold

Romssa filkkajuoigi ii leat šat fásta virgin

Romssa filkkajuoigi ii leat šat fásta virgin Romssa filkkasuohkanis. Inga Juuso váidni lei Romssa vuosttas filkkajuoigi ja álggii dásá 1999:is. Ulla Pirttijärvi gii diibma lei dán barggus oanehis áiggi balla doaimma láivut go virgi ii leat šát fásta ja guhkit áigái nu mot ovdal.

Ulla Pirttijärvi-Länsman
Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi

– Mu mielas lea imáš ahte dál ii leat oktage filkkajuoigin Romssas. Inga Juuso dagai stuora barggu go lei dán virggis ja buvttii luođi oidnosii. Mon imaštalan go eai šat hálit dán fásta virgin.

Romssas lea 1999 rájis leamaš iežas filkkajuoigi mii galga dovddusindahkat luođi ja dán bokte maid ovddidit sámi kulturvrra ii dušše filkkas. Dán barggu bokte galga filkkajuoigi earot eará doallat konsearttaid mánáide ja nuoraide skuvllain.

Ingá Juuso rohkki doaimmai filkkajuoigi virggis álggu rájes. Muhto su maŋŋa ii leat dát šát leamaš fásta virgi. Ulla Pirttijarvi lei Romssa filkkajuoigi diibmá. Sus lei šiehtadus jahkebeallái. Diimmá rájis ii leat leamaš filkkajuoigi obánassiige.

– Mu mielas jahkebealli lea menddo oanehis áigi go ii geargga vuoddjut bargui.

– Manin dát lea deháláš bargu?

– Go johten skuvllain ja mánáidgárdiin Romssa de oidnen man dehálaš dat lea ahte mánát ja nuorat besset oahpasmuvvat sámi kultuvrrain luođi bokte. Dát lea deháláš fáláldat sámi mánáide masa sii liikojit. Livčče suddu jus dát fáláldat láhppu.

Ulla Pirttijärvi lea artisttan juoigan olbmuide miehtá máilmme. Muhto buot deháleamus lea juoigat ruovttuguovllu mánáide ja nuoraide nu ahte sii dovddadit luođi. Danin lea filkkajuoigi virgi erenoamaš deháláš, son lohká

Filkkajuoigi virgi lea čadnon romssa filkkasuohkana kulturossodahkii, Kultur i Troms ja lea oassin riikamusihkkar ortnegis. Dása leat Romssas 8 musihkkara virgáduvvon.

Romssa filkkaráđđi Willy Ørenbakk muitala ahte sii hálidit barga eáráládje juoigan osiin dál nu ahte eambosat ožžot dán vejolašvuođa.

– Mii leat dal rievdadan dán fástá virggi oanit áiggi bargošiehtadusaide. Boahtteáiggis galga dán barggu olis maid vuovdalit sámi artisttaid máilbmai.

Romssa filkkaráđđi willy Ørenbakk lohká ipmirdit Pirttijarvi balu muhto sin áigomuš ii leat láivudahttit dán barggu.

– Sáhttá máid leat vejolaš ahte mii šaddat ođđasit árvvoštallat dán doaimma jus mii oadnit ahte bargoáigodat leat menddo oanehaš.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK