Hopp til innhold

Respektløst med joik og tromme

Arild Måsø ærer Gud med tromme og joik. Flere mener dette er respektløst.

Faksimile

Å joike og tromme til ære for Gud vekker harme. Faksimile av Nuorttanaste.

I juni-utgaven av det samiske kristlige tidsskriftet Nuorttanaste forteller Arild Måsø hvordan han priser Gud med trommer og med joik.

Dette reagerer styreleder i Den Lutherske kirke i Kautokeino Mathis M. Sara på.

Håning

Mathis M. Sara mener at Måsø spotter Gud når han bruker tromme og joik til å prise Herren og kaller det respektløst.

Mathis Mathisen Sara

Mathis M. Sara mener Måsø spotter Gud med joik og trommer.

Foto: www.bedehus.net

– Vi i den lutherske kirken oppfatter joik som synd og synes heller ikke at trommer passer seg i kirkelig sammenheng.

Sara sier at etter den lutherske læren så er det vanlig å bruke orgel og salmesang som kristelig musikk. Joik er mer naturlig i andre sammenhenger, som i konserter, mener han.

Joiken er forbundet med synd

Berit Alette Anti synes heller ikke at joik og trommer er passende. Hun har tidligere vært med i menighetsrådet i Karasjok og arbeider i dag som samisk tolk i Karasjok kirke.

– Tidene forandrer seg, men jeg har blitt lært opp av mine foreldre at joik og tromming er synd, noe som de igjen har lært av sine foreldre, sier Anti.

For henne er joik forbundet med alkoholisme, og hun synes ikke det har noe å gjøre i forbindelse med Gud. Heller ikke trommer synes hun er passende.

Berit Alette Anti

Berit Alette Anti synes ikke at joik og trommer passer seg.

Foto: Piera Balto / NRK

– I dag gjøres det vel fordi man ikke vet bedre og fordi vi lever i et mer liberalt samfunn, men jeg personlig synes det rett og slett er tull.

Anti mener at joik og trommer kun er med på å skape konflikter i det samiske kirkelivet.

Ærer Gud

Ifølge Arild Måsø fra Lákšjohka i Tana er det er viktig å prise Gud med joik og tromme, fordi det er en del av den samiske kulturen. Å kalle det for synd synes han er uheldig.

Arild Måsø

Arild Måsø bruker trommer og joik til å prise Gud.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Jeg bruker ikke trommer og joik på en måte som er feil, men jeg gjør det til ære for Gud, sier Måsø.

I følge ham er dette helt naturlig for ham, fordi det er så nært hans hjerte og kultur.

Har forståelse

Måsø har brukt trommer og joik til å prise Gud siden 1984, uten ønske om å skape en diskusjon hvorvidt det er galt eller ikke, selv om det har skapt reaksjoner tidligere.

– Jeg har stor forståelse for at den eldre generasjonen synes dette er problematisk. Vi vet at joik har blitt fremstilt feil tidligere og blitt forbundet med blant annet alkoholisme.

For Måsø er det viktig at samenes kultur blir akseptert blant kristne. Han ønsker at joik og trommer heller oppfattes som en gave til Gud.

Ikke fremmed med tromme

Redaktør i Nuortanastte, Liv Tone Boine mener det er lov å reagere, men at kristne journalister ikke kan begrense seg seg av den grunn.

Liv Tone Boine

Redaktøren sier at trommer er ikke noe fremmed i kristlig sammenheng.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Den aktuelle reportasjen er om urfolk og kristendom og at det er nettopp vår oppgave å fremme flere sider av kristendommen, sier Boine.

Ifølge Boine er ikke trommer er fremmed innen kristendommen og viser til at det også er nedskrevet om trommebruk i Bibelen.

– Trommer er ikke noe fremmed. I vår forrige utgave skrev vi hvordan trommer har blitt brukt tidligere blant kristne, sier hun.

Boine mener at det er lov å reagere, men at Nuortanastte ikke kan svare på hva som er feil eller ikke.

– Vi kan ikke dømme noen, det er Guds oppgave, sier hun.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby