Hopp til innhold

Reineiere mer ulykkesutsatt enn andre

Over halvparten av reindrifsutøverne i Norge har vært utsatt for i ulykker i forbindelse med jobben. Det kommer fram i en rapport som Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) snart offentliggjør.

Rein på Finnmarksvidda

I en ny rapport kommer det fram at over halvparten av norske reindriftsutøvere er blitt skadet i forbindelse med jobben.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Reineiere har en livsfarlig jobb, hvert år dør flere reineiere på jobb i Sápmi.

Mandag kom nok en trist nyhet, en reineier var funnet omkommet ved Guolášjávri i Kåfjord etter å ha kjørt utfor en skrent med snøskuter.

I reindrifta opplever de at denne alvorlige situasjonen er dårlig belyst og tiltak for å redusere antall ulykker mangler.

Farlig jobb

I dag finnes det ingen data i Norge om ulykker i reindrifta. Uoffisielle tall viser derimot at i gjennomsnitt har 1-2 reineiere omkommet på jobb hvert år de siste 10 årene.

Tall fra Sverige viser at på 20 år har i gjennomsnitt tre reineiere omkommet på jobb hvert år. Tallet har fordoblet seg siden 1980-tallet, viser en undersøkelse gjennomført av Södra Lapplands forskningsenhet.

Ingen annen næring i Sverige har så høy ulykkesrisiko som reindrifta. Stress og flere kjøretøy er årsaken til at ulykkestallene har økt. Å jobbe i reindrifta er dobbelt så farlig som å være bonde eller skogbruker, som er de yrkene i Sverige som kommer på andre og tredje plass når det gjelder dødsulykker på jobb.

–Uakseptabelt

Norske reindriftssamers Landsforbund har i samarbeid med samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) utført en undersøkelse om hvordan reineiere opplever hverdagen. I rapporten, som ennå ikke er offentlig, kommer det fram at over halvparten av reindriftsutøverne har vært involvert i ulykker.

Inger Marit Eira-Åhren.

Inger Marit Eira-Åhren er prosjektmedarbeider i undersøkelsen «Reindriftas hverdag» som snart blir offentliggjort.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det er en veldig stor andel av reindrifterne som forteller at de har blitt skadet i forbindelse med jobben. At det i 2016 fortsatt finnes yrkesgrupper i Norge som opplever en slik arbeidshverdag kan vi ikke akseptere, sier Inger Marit Eira- Åhren, som er prosjektmedarbeider og representerer NRL i prosjektgruppa.

Les også: Skal fortelle om den vanskelige hverdagen

Savner fokus

Leder i NRL, Ellinor Marita Jåma er fortvilet over at norske myndigheter ikke ser ut til å bry seg om dette.

Ellinor Marita Jåma

Leder i NRL, Ellinor Marita Jåma savner et større fokus på forebygging av ulykker i reindrifta.

Foto: Vaino Rensberg

– Det er vanskelig å få gjennomslag og forståelse for dette hos sentrale myndigheter. Statlige myndigheter, både gjennom Helsedepartementet og Landbruksdepartementet har et viktig ansvar her, sier Jåma.

Hun savner hjelp fra myndighetene,og sier at næringen ikke har kunnskap eller kapasitet til å løse utfordringene alene.

– Jeg mener at myndighetene må bidra med å få et større fokus på dette, sier Jåma.

Vil ha register

Hun er kritisk til at reineiere som blir utsatt for ulykker i forbindelse med jobben ikke blir registrert på lik linje med andre yrkesgrupper.

– Et slikt register ville vært med å forebygge ulykker. I dag har vi ikke et godt nok system som fanger opp dette, sier Jåma.

Landbruksdepartementet ønsket fredag ikke å kommentere denne saken, mens Helsedepartementet sier at dette ikke er en sak som kommer under deres departement.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK