Hopp til innhold

Reindriftsnæringen raser over regjeringens nye lovforslag

Stortinget vil at alle reinsdyr skal individmerkes i tillegg til det tradisjonelle øremerket. Det har skapt sterke reaksjoner.

Portrettbilde av en mann ute i naturen med lasso

REAGERER: Gaup er en av flere reindriftsutøvere som reagerer på Stortingets nye lovforslag.

Foto: Privat

  • « – Dette er et overgrep mot næringen!»
  • « – Et folkerettslig MAGEPLASK!»
  • « – Meget trist lesning»

Dette er noen av reaksjonene på sosiale medier til regjeringens avgjørelse om å lovfeste individmerking av reinsdyr.

Dette lovforslaget har fått hele reindriftsnæringen fra nord til sør til å reagere.

Reindriftsutøver Johan Ivvar Gaup frykter det nye lovforslaget.

– Lovforslaget er ikke bra i det hele tatt. ID-merking av rein kan gjør at det tradisjonelle øremerket og øremerkingen av rein kan forsvinne helt med tiden, sier Gaup.

Berit Ellen Gaino i Tjåehkere Sijte er bekymret over konsekvensene ved ID-merking av rein, samtidig forteller hun at et lignende forslag kom allerede i 70-tallet.

Portrettbilde av ei dame

ØDELEGGENDE: Berit Ellen tror plastmerker blir å ødelegge øret og det tradisjonelle merket.

Foto: Per Inge A. Åsen / NRK

– Når reindriftsloven ble lagd i 1972 var det snakk om å merke reinsdyr med plastmerker, forteller Jåma.

Lovforslaget ble aldri vedtatt.

Effektivisering av reindrift

Selv om det kom nærmere 90 ulike høringssvar tidligere i år, så vil regjeringspartiene likevel lovfeste individmerking av rein.

SR

BRATT LÆRINGSKURVE: Krf-politiker legger til at det har vært en bratt læringskurve og setter pris på viktige synspunkt fra reindriftsnæringen.

Foto: PETER MYDSKE / PETER MYDSKE

Krf-politiker Steinar Reiten som er medlem i næringskomiteen som støttet forslaget fra regjeringen mener at det er tatt hensyn til mange av innspillene fra næringen.

– Det er blitt tatt hensyn til flere av innspillene fra Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), ikke på alle punkt men på flere, sier Reiten.

Næringskomiteen mener at individmerking vil forenkle og bidra til raskere slakteoppgjør. I fremtiden vil den også effektivisere offentlige reintellinger.

Samtidig mener komiteen at dette vil bidra til forenkling og økt sikkerhet til blant annet dokumentasjon av reintap.

Leder i Norges reindriftssamer landsforbund, Ellinor Marita Jåma, mener Stortinget ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag til å ta en så alvorlig og viktig beslutning.

– Vi ønsker ikke den her ordningen. Stortinget kommer til å gjøre vedtak de ikke aner konsekvenser av, sier Jåma.

Portrettbilde av NRL-leder

BEKYMRET: Ellinor Jåma mener man burde vurdere konsekvensene før man vedtar noen som helst ting.

Foto: Per Inge A. Åsen / NRK

Samiske tradisjoner blir oversett

Berit Ellen Gaino Jåma forteller at ID-merking av reinsdyr på ingen måte hører til den tradisjonelle reindrifta.

– Det kan tyde på at regjeringen vil ha bedre kontroll over hvordan vi skal jobbe med reinsdyr. Men det er reindriftssamer som har den beste kunnskapen om hvordan man skal jobbe med reinsdyr, og den kunnskapen mener jeg ikke kan settes til side, forklarer hun.

Merking av tamrein

TRADISJON: Det er ved å se de ulike snittene på øret til reinsdyret man kan se hvem som eier den.

Foto: Knut-Sverre Horn

Johan Ivvar Gaup bekymrer seg over at det ikke er gjort mer forskning på området.

Han tenker spesielt på utfordringer knyttet til kulde og hvordan dyrene påvirkes.

– Jeg tror ikke det kommer til å fungere. Jeg skjønner heller ikke hvordan dette passer inn i den samiske kulturen.

I næringsmeldingen kommer det ikke frem hva dette innebærer rent praksis for reindriftsutøvere. men komiteen ønsker dialog med reindriftsnæringen hvis lovforslaget blir vedtatt.

Stortinget behandler saken 13. juni.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.