- « – Dette er et overgrep mot næringen!»
- « – Et folkerettslig MAGEPLASK!»
- « – Meget trist lesning»
Dette er noen av reaksjonene på sosiale medier til regjeringens avgjørelse om å lovfeste individmerking av reinsdyr.
Dette lovforslaget har fått hele reindriftsnæringen fra nord til sør til å reagere.
Reindriftsutøver Johan Ivvar Gaup frykter det nye lovforslaget.
– Lovforslaget er ikke bra i det hele tatt. ID-merking av rein kan gjør at det tradisjonelle øremerket og øremerkingen av rein kan forsvinne helt med tiden, sier Gaup.
Berit Ellen Gaino i Tjåehkere Sijte er bekymret over konsekvensene ved ID-merking av rein, samtidig forteller hun at et lignende forslag kom allerede i 70-tallet.
– Når reindriftsloven ble lagd i 1972 var det snakk om å merke reinsdyr med plastmerker, forteller Jåma.
Lovforslaget ble aldri vedtatt.
Effektivisering av reindrift
Selv om det kom nærmere 90 ulike høringssvar tidligere i år, så vil regjeringspartiene likevel lovfeste individmerking av rein.
Krf-politiker Steinar Reiten som er medlem i næringskomiteen som støttet forslaget fra regjeringen mener at det er tatt hensyn til mange av innspillene fra næringen.
– Det er blitt tatt hensyn til flere av innspillene fra Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), ikke på alle punkt men på flere, sier Reiten.
Næringskomiteen mener at individmerking vil forenkle og bidra til raskere slakteoppgjør. I fremtiden vil den også effektivisere offentlige reintellinger.
Samtidig mener komiteen at dette vil bidra til forenkling og økt sikkerhet til blant annet dokumentasjon av reintap.
Leder i Norges reindriftssamer landsforbund, Ellinor Marita Jåma, mener Stortinget ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag til å ta en så alvorlig og viktig beslutning.
– Vi ønsker ikke den her ordningen. Stortinget kommer til å gjøre vedtak de ikke aner konsekvenser av, sier Jåma.
Samiske tradisjoner blir oversett
Berit Ellen Gaino Jåma forteller at ID-merking av reinsdyr på ingen måte hører til den tradisjonelle reindrifta.
– Det kan tyde på at regjeringen vil ha bedre kontroll over hvordan vi skal jobbe med reinsdyr. Men det er reindriftssamer som har den beste kunnskapen om hvordan man skal jobbe med reinsdyr, og den kunnskapen mener jeg ikke kan settes til side, forklarer hun.
Johan Ivvar Gaup bekymrer seg over at det ikke er gjort mer forskning på området.
Han tenker spesielt på utfordringer knyttet til kulde og hvordan dyrene påvirkes.
– Jeg tror ikke det kommer til å fungere. Jeg skjønner heller ikke hvordan dette passer inn i den samiske kulturen.
I næringsmeldingen kommer det ikke frem hva dette innebærer rent praksis for reindriftsutøvere. men komiteen ønsker dialog med reindriftsnæringen hvis lovforslaget blir vedtatt.
Stortinget behandler saken 13. juni.
- Les: