Hopp til innhold

Reindriftsnæringen raser over regjeringens nye lovforslag

Stortinget vil at alle reinsdyr skal individmerkes i tillegg til det tradisjonelle øremerket. Det har skapt sterke reaksjoner.

Portrettbilde av en mann ute i naturen med lasso

REAGERER: Gaup er en av flere reindriftsutøvere som reagerer på Stortingets nye lovforslag.

Foto: Privat

  • « – Dette er et overgrep mot næringen!»
  • « – Et folkerettslig MAGEPLASK!»
  • « – Meget trist lesning»

Dette er noen av reaksjonene på sosiale medier til regjeringens avgjørelse om å lovfeste individmerking av reinsdyr.

Dette lovforslaget har fått hele reindriftsnæringen fra nord til sør til å reagere.

Reindriftsutøver Johan Ivvar Gaup frykter det nye lovforslaget.

– Lovforslaget er ikke bra i det hele tatt. ID-merking av rein kan gjør at det tradisjonelle øremerket og øremerkingen av rein kan forsvinne helt med tiden, sier Gaup.

Berit Ellen Gaino i Tjåehkere Sijte er bekymret over konsekvensene ved ID-merking av rein, samtidig forteller hun at et lignende forslag kom allerede i 70-tallet.

Portrettbilde av ei dame

ØDELEGGENDE: Berit Ellen tror plastmerker blir å ødelegge øret og det tradisjonelle merket.

Foto: Per Inge A. Åsen / NRK

– Når reindriftsloven ble lagd i 1972 var det snakk om å merke reinsdyr med plastmerker, forteller Jåma.

Lovforslaget ble aldri vedtatt.

Effektivisering av reindrift

Selv om det kom nærmere 90 ulike høringssvar tidligere i år, så vil regjeringspartiene likevel lovfeste individmerking av rein.

SR

BRATT LÆRINGSKURVE: Krf-politiker legger til at det har vært en bratt læringskurve og setter pris på viktige synspunkt fra reindriftsnæringen.

Foto: PETER MYDSKE / PETER MYDSKE

Krf-politiker Steinar Reiten som er medlem i næringskomiteen som støttet forslaget fra regjeringen mener at det er tatt hensyn til mange av innspillene fra næringen.

– Det er blitt tatt hensyn til flere av innspillene fra Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), ikke på alle punkt men på flere, sier Reiten.

Næringskomiteen mener at individmerking vil forenkle og bidra til raskere slakteoppgjør. I fremtiden vil den også effektivisere offentlige reintellinger.

Samtidig mener komiteen at dette vil bidra til forenkling og økt sikkerhet til blant annet dokumentasjon av reintap.

Leder i Norges reindriftssamer landsforbund, Ellinor Marita Jåma, mener Stortinget ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag til å ta en så alvorlig og viktig beslutning.

– Vi ønsker ikke den her ordningen. Stortinget kommer til å gjøre vedtak de ikke aner konsekvenser av, sier Jåma.

Portrettbilde av NRL-leder

BEKYMRET: Ellinor Jåma mener man burde vurdere konsekvensene før man vedtar noen som helst ting.

Foto: Per Inge A. Åsen / NRK

Samiske tradisjoner blir oversett

Berit Ellen Gaino Jåma forteller at ID-merking av reinsdyr på ingen måte hører til den tradisjonelle reindrifta.

– Det kan tyde på at regjeringen vil ha bedre kontroll over hvordan vi skal jobbe med reinsdyr. Men det er reindriftssamer som har den beste kunnskapen om hvordan man skal jobbe med reinsdyr, og den kunnskapen mener jeg ikke kan settes til side, forklarer hun.

Merking av tamrein

TRADISJON: Det er ved å se de ulike snittene på øret til reinsdyret man kan se hvem som eier den.

Foto: Knut-Sverre Horn

Johan Ivvar Gaup bekymrer seg over at det ikke er gjort mer forskning på området.

Han tenker spesielt på utfordringer knyttet til kulde og hvordan dyrene påvirkes.

– Jeg tror ikke det kommer til å fungere. Jeg skjønner heller ikke hvordan dette passer inn i den samiske kulturen.

I næringsmeldingen kommer det ikke frem hva dette innebærer rent praksis for reindriftsutøvere. men komiteen ønsker dialog med reindriftsnæringen hvis lovforslaget blir vedtatt.

Stortinget behandler saken 13. juni.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK