Anna Berit vil ha mindre matsvinn – etterlyser salg av innmat i norske butikker

Samisk mattradisjon er i tråd med regjeringens mål om å redusere matsvinn, men rigide regler gjør at denne maten ikke er tilgjengelig for alle.

Anna Berit Eira Anti

SNADDERMAT: Anna Berit Eira Anti lager snaddermat av det som ellers ville ha gått til dyrefôr eller blitt kastet.

Foto: Piera Balto / NRK

Reindriftskvinnen Anna Berit Eira Anti i Karasjok i Finnmark vil bidra til minst mulig matsvinn.

Hun bruker gjerne reinens innmat i matlagingen, men disse råvarene er ikke å få kjøpt i norske butikker.

– Det er synd at det stort sett bare er kjøttet som havner i butikkhyllene. Det andre kastes eller går til produksjon av dyrefôr. Det syns jeg er sløsing av mat, sier Anti.

Hennes syn passer godt overens med regjeringens og FNs syn.

Reinpølser, innmat

DELIKATESSE FOR DE FÅ: I samisk tradisjon skal hele reinen utnyttes til produksjon av enten mat, klær eller fottøy.

Foto: Piera Balto / NRK

Matsikkerhet og ernæring

Regjeringen la fredag frem den første klimaplanen for ikke-kvotepliktig sektor.

Ikke-kvotepliktig sektor er utslipp som ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslipp. Dette er blant annet utslipp fra transport, landbruk og oppvarming av bygg.

Målet er at Norges klimautslipp skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivået innen 2030.

FNs bærekraftsmål nummer én er å få ned klimautslippene. Mål nummer to er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, forbedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.

Kjell Ingolf Ropstad

MINDRE MATSVINN: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

– Klimaplanen legger opp til at matsvinnet skal reduseres. Det er miljøvennlig at mat ikke kastes. Det reduserer behovet for økt matproduksjon, forklarer barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Matsvinnet skal halveres innen 2030 sammenlignet med 2015.

I dag går en tredel av den maten som produseres i verden til spille.

Ifølge Matvett og Norsus ble det kastet 417.000 tonn spiselig mat i Norge i 2019. Det tilsvarer 78 kg per innbygger.

Čoalit

INNMAT: Tarmer og annen innmat av rein har tradisjonelt blitt brukt til matlaging. Tarmene brukes til å lage blodpølser med.

Foto: Else Turi / NRK Sápmi

– Rigide regler

Daglig leder i Finnmark Rein, Are Smuk Figved, syns dette er trist.

– Det er jo en skam. Folk oppvokst i reindrifta lærer allerede som barn at hvis du kaster noe som helst av dyret, så vil det gå deg ille, forklarer Figved.

Are Figved

VIL UTNYTTE DYRET: Daglig leder i Finnmark Rein, Are Smuk Figved.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Han mener at slakteriene har en god mulighet til å få ned matsvinnet.

– Da vi startet opp for 7-9 år siden var en av hovedmålene våre å følge den samiske slaktefilosofien. Det handler om å utnytte hele dyret, forklarer Figved.

I dag er det imidlertid umulig å sette denne filosofien ut i praksis.

– Den store utfordringen er Mattilsynet. Reglene gjør at det ikke er tillatt å selge alt som menneskemat, opplyser Figved.

– Går glipp av sunn mat

Det kommer nå signaler fra regjeringen, som tyder på at de ønsker mer bruk av innmat.

I en pressemelding påpeker landbruks- og matminister Olaug Bollestad at man går glipp av mye sunn mat, hvis man bare spiser de fineste kjøttstykkene.

Dette viser også studier ved matforskningsinstituttet Nofima.

Bruk av innmat er smart av både fra bærekraftsperspektiv og helseperspektiv, slår Bolledstad fast.

– Det er en jobb jeg heier på.

Landbruks- og matminister lærer seg å kaste lasso

VIL SPISE HELE DYRET: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Kr.f.) mener at innmat og blod fra slaktedyr kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. Her besøker hun reineiere i Nordland.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK