Hopp til innhold

– Det er ingen grunn til å føle kjøttskam når man spiser reinkjøtt

Grønn Ungdom mener at flere bør bytte ut biffen med reinstek.

Teodor Bruu i Grøn Ungdom

SPIS MER REINKJØTT: Talsperson for Grønn Ungdom oppfordrer folk til å bytte ut biff med reinstek.

Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

«Kjøttskam» er et ferskt begrep som blir sett på som et klimatiltak for å bremse oppvarmingen av jordkloden. Uttrykket betyr at folk som spiser rødt kjøtt skal føle skam fordi maten ikke er miljøvennlig.

– Det er ingen grunn til å føle kjøttskam når man spiser reinkjøtt, fordi vilt og reinkjøtt er bærekraftig, sier talsperson for Grønn Ungdom, Teodor Bruu.

Reinkjøtt er det magreste og sunneste kjøttet, med omega-3-innhold på lik linje med fisk, ifølge Landbruks- og matdepartementet.

Sarakka Gaup (28) er en miljøbevisst student i Oslo som ønsker å ta vare på klima, hun velger derfor mat som ikke forurenser.

– Jeg spiser reinkjøtt fordi det er rent og sunt, sier Sarakka.

Sarakka Gaup

SPISER IKKE RØDT KJØTT: Sarakka Gaup fra Kautokeino synes det er best for både henne selv og for klimaet at hun unngår «skamkjøtt».

Foto: Privat

Begrep som «kjøttskam» og klimakrisen har gjort henne mer bevisst på sine valg.

Hun velger klimavennlig reinkjøtt fremfor masseprodusert rødt kjøtt.

– Jeg mener rødt kjøtt er en stor del av skylden for klimaendringer, derfor er det best for meg selv og for verden at jeg ikke spiser det, sier Gaup.

Storfe- og sauekjøtt klimaverstinger

Ifølge en samlestudie som er omtalt av Forskning.no kommer det frem at storfe- og sauekjøtt bidrar til åtte ganger mer CO₂-utslipp enn for eksempel kylling og fisk. Reinkjøtt er ikke med i denne utregningen, men analysene ved UiT viser at reinkjøtt er like magert som kylling

The carbon footprint of foods

KLIMAREGNESTYKKET: Her ser du hvor mange kilo klimagasser en kilo mat slipper ut. Regnestykket tar utgangspunkt i alt fra kunstgjødselproduksjon til drivstoffet som fylles på traktorer og alt annet som produserer CO₂. 

Foto: The Conversation, (CC BY-ND)

Flere velger nå bort rødt kjøtt i hverdagen.

Dette skremmer ikke den unge nyoppstartede bonden, Niillas Magnus Vesterheim Skoglund (19).

– Jeg tror jeg kan holde på med dette i hvert fall i 10–15 år til, sier Skoglund som driver et lite fjøs i Karasjok i Finnmark.

Ung bonde i fjøset med kyr

HAR TROA: Bonden Niillas Magnus har troa på at han kan holde fjøset i gang i lang tid tross motstanden.

Foto: Privat

Selv om han ikke frykter for driftas fremtid, er han likevel enig i at reindrifta drives på en mer miljøvennlig måte ved at reinen beiter ute og kua fores i et fjøs.

– Jeg skjønner at folk har disse tankene om masseproduksjon, men jeg tror mange snakker tull når de sier de unngår kjøtt, slår han fast.

– Plass til både biff og reinstek

Landbruks- og matminister, Olaug Bollestad er klar over klimautviklingen og kjenner til uttrykket kjøttskam.

Hun mener derimot at det må være plass til både rødt kjøtt og reinkjøtt i det norske markedet.

– Det er viktig å ikke sette næringene opp mot hverandre fordi vi har tre prosent dyrket mark i landet vårt og resten er beite. Vi må klare å balansere bærekraftig produksjon både på husdyrhold og på reindrifta, sier hun.

Sjekk Ođđasat-innslaget av ministeren

Landbruks- og matminister lærer seg å kaste lasso

BESØKER REINGJERDET: Landbruks- og matminister, Olaug Bollestad besøkte Byrkije reinbeitedistrikt i Nordland mandag.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Korte nyheter

  • Giellavahkku lea álgán – searvvit miehtá Norgga leat ohcan doarjaga

    Les på norsk.

    Sámi Giellavahkku rahppui almmolaččat Unjárggas mannan basiid, gos maid sámi artista Emil Karlsen oassálastii.

    Norgga Sámediggi lea juolludan lagabui 700 000 ruvnno Sámi giellavahku doaibmabijuide dán jagi.

    Earret eará leat ruđat juhkkojuvvon nuppelohkái skuvlii ja mánáidgárdái Girkonjárgga rájes Oslove rádjai.

    Diet ásahusat leat ohcan ruhtadoarjaga vai besset lágidit gielladoaimmaid main leat sámi árbevierut, barggut, borramušat ja báikenamat guovddážis oahpaheamis, čállá Sámediggi iežas preassadieđáhusas juolludemiid birra (sámediggi.no).

    Giellavahku ulbmilin lea buoridit sámegielaid stáhtusa, ja buoridit máhtu sámi giela ja kultuvrra birra olles servodagas.

    – Lean giitevaš ja movttet dan stuorra áŋgiruššama ovddas maid giellavahku doarjjaohccit leat čájehan, dovddaha sámediggeráđđi Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) preassadieđáhusastis.

    Sametinget , En gruppe bygninger med snø på bakken
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sámediggi/Sametinget
  • Vinterføre i nord – ber bilister bruke vinterdekk

    Troms og nordlige deler av Nordland våknet mandag morgen til snø på en rekke veier, helt ned sjøen.

    – Det er vinterføre i store deler av Troms, sier Monika Stane, trafikkoperatør ved Vegtrafikksentralen Nord, til NRK.

    Foreløpig har Vegtrafikksentralen ikke mottatt mange meldinger om bilister som har kjørt av veien eller slitt på årets første vinterføre med å komme seg frem.

    – Vi oppfordrer bilister til å bruke riktige dekk og ta det med ro i trafikken, og kanskje beregne litt ekstra tid.

    – Hvis man fortsatt ikke har byttet enda, hva bør man gjøre da?

    – Da bør man absolutt gjøre det.

    Vegvesenet melder om glatte kjøreforhold på store deler av veinettet i Troms og Finnmark, samt i Nordland nord for Fauske og i store deler av Lofoten.

    Klokken 07.44 melder Troms politidistrikt om utforkjøring på E6 i Målselv. En taxi med passasjer i har kjørt av veien. Ingen personer er skadet.

    vv

    Snødekte veier i nord – ber folk bruke vinterdekk

    Mandag morgen er det glatt over store deler av Nord-Norge. Flere steder i Troms har kjøretøy fått problemer i morgentimene.