Kritiserer Klimameldingen for mangel på ambisjoner

Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, sier at planen er for svak både på mål og virkemidler.

– Jeg er overrasket over at man ikke legger seg på samme ambisjonsnivå som EU og de fleste andre industrialiserte land, sier han.

• Les også: Slik vil regjeringen at Norge skal nå klimamålet for 2030

Eide får følge av Une Bastholm, partileder i Miljøpartiet de Grønne, som også kritiserer regjeringen for ikke å handle raskt nok.

– For meg er dette nådestøtet for regjeringens klimatroverdighet. Tiltakene er for få, ambisjonen for lav og planen kommer for seint og helt uten finansiering. Store utslippssektorer som olja er ikke engang inkludert, sier hun.

Mener den mangler distriktsperspektiv

Flere partier mener også at meldingen ikke har nok fokus på folk i distriktene.

– Dette er en klimaplan som gir mer til de på Frogner enn folk i Finnmark, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Han sier at konsekvensen av meldingen blir at regjeringen driver fram flere vindkraftanlegg og motorvei i sårbar norsk natur.

– Det er absurd at denne planen ikke sier noe om å stanse motorveibygging. Rødt vil prioritere trygge veier og rassikring foran nye store motorveier, og satse på buss, tog, båt og ladeinfrastruktur i hele landet, ikke på elbilfordeler til rikfolk i storbyene, sier Rødt-lederen.

Også MDG-Bastholm kritiserer regjeringen for mye utbygging av motorveier og økning av kollektivtakster de siste årene. – Erna Solberg har vært statsminister i over sju år, og først nå rett før de er på valg igjen kommer en plan, sier hun.

Espen Barth Eide sier at Ap også er opptatt av at vi tar hensyn til fordelingsvirkningen, og passer på at klimaomstillingen er sosialt og geografisk rettferdig.

Tror ikke på kommunale elbiler

Stortingsrepresentant Sandra Borch fra Senterpartiet mener klimameldingen skyver kostnadene over på næringslivet og på folk som bor i distriktene.

– Det er mange pålegg og tiltak som skal gjennomføres, men det er ingen ressurser eller midler som følger med. Det frykter jeg særlig folk i distriktene må betale for, sier hun.

Nå sier jo regjeringen at det samlede skattenivået ikke skal øke, og at økte kostnader som følge av CO₂-avgiften blant annet skal kompenseres. Er ikke det en forsikring også til næringslivet i distriktene?

– Jeg hadde forventet at regjeringen kom med mye tydeligere signaler om hva det eventuelt skulle være. Her stiller man for eksempel krav om at alle nye offentlige biler i kommunene skal være nullutslipp innen 2022. Det er etter mitt skjønn helt urealistisk.

– Ønsker bredt forlik

SV-leder Audun Lysbakken sier at det er nødvendig med bredt klimaforlik, noe han mener vil «redde» meldingen.

Han er redd for at Fremskrittspartiet vil svekke tiltakene.

– Regjeringens plan kommer til å bli enda dårligere hvis Rotevatn nå skal forhandle alene med Frp. Det eneste som kan redde denne planen, er et bredt klimaforlik, sier Lysbakken.

Frps energi- og miljøpolitiske talsmann, Jan Georg Dale, sier at det viktigste er politikkens innhold.

– Vi kan ikke strø om oss med symboler i klimapolitikk og tro at vi får til brede flertall med det. Vi må ha en ansvarlig klimapolitikk som kutter utslipp og samtidig bidrar til at vi skaper nye arbeidsplasser i Norge. Er regjeringen interessert i det kan de alltid diskutere det med oss, sier Dale.

Dale er redd for at noen av grepene regjeringen tar kommer til å gå utover norske arbeidsplasser.

– Vi kan ikke føre politikk som redusere norske utslipp hvis vi øker det globale. Hvis vi gjør dette samtidig som det går utover norske arbeidsplasser går vi fullstendig feil vei, sier han.

Espen Barth Eide sier at Ap har vært tilhenger av klimaforlik og etterlyst det i flere år,

– Det viktige er at vi bli ambisiøse nok, tydelig nok, konkrete nok. Og hvis vi kan bidra til at det blir bred enighet om en veldig god plan, så gjør vi gjerne det. Men vi ønsker ikke et vassent kompromiss, sier Eide.