Regine (31) flyttet fra Vestlandet for å leve av jakt og fangst i Finnmark

– Det er veldig sårt, sier Regine Emilie Mathisen til NRK.

For tre år siden bestemte hun seg for å flytte fra Vestlandet. Hun ville leve av det naturen ga i de samme områdene hvor både faren og bestefaren hennes har jaktet og fisket.

Nesseby er utgangspunktet hennes til både vidda, fjellene, elvene og vannene i Øst-Finnmark.

– Jeg kaller meg selv for en klimaflyktning. Jeg bodde jo sørpå, og der ble det så dårlig tilstand i fjordene at jeg valgte å flytte nordover hvor det fortsatt er gode bestander med fisk, forteller hun.

Men de raske endringene i klimaet har nesten tatt henne igjen.

– Nå ser vi jo at det samme holder på å skje her; at det blir dårligere fiske og ikke like mye å jakte på, sier 31-åringen.

Hennes største ønske var å høste av naturen slik at det var mulig å leve av det. Nå tenker hun mer på at man ikke skal ta ut mer slik at det blir enda verre.

– På fiske er det lett å se endringene. Det kommer mindre laks tilbake fra havet. Vi ser også at lakselusen har sterke overlevelse fordi havet er blitt varmere.

– Fisken som kommer opp i elvene, har mye mer lus enn tidligere. Da går også dødeligheten på laksen opp.

– På rypejakt ser jeg jo at det er mye mindre fugl enn det var før. Jeg har hørt at det under hvitrypejakta var så mye fugl på bakken, at man trodde det var snø.

– I dag kan man gå en hel dag uten å se en eneste fugl.

– Mange arter har ingen fremtid

Omtrent like lenge som Regine har levd, har Rolf Anker Ims fulgt endringene i Øst-Finnmark.

Han er professor og jobber ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Norges Arktiske universitet i Tromsø.

– Øst-Finnmark er en av regionene som er kaldest når det gjelder sommerklima. Nå er det en av regionene som er mest utsatt for klimaendringene. Og det går fryktelig fort, sier han.

I løpet av de 30 siste årene har gjennomsnittstemperaturen i juli økt med 2 til 3 grader her.

Dette har blant annet ført til at lauvmakkarten, høstmåler, har spredt seg fra sør og til Øst-Finnmark. Resultatet er over 10.000 kvadratkilometer død og ødelagt skog.

På et seminar som Finnmarkseiendommen arrangerte denne uka, kom professoren med dette budskapet:

– Det er overveiende sannsynlig at mange av Finnmarks arter, har ingen fremtid.

– Det er ekstreme klimaendringer uten sidestykke som vi vil oppleve.

Samme klima som på sørvestlandet

Han sier hovedtrusselen for arter som er tilpasset et kaldt klima, er at klimaet stadig blir varmere.

I verste fall kan det bli 5 til 7 grader varmere i Øst-Finnmark mot år 2100 viser klimaforskernes beregninger basert på utslipp.

Rolf Anker Ims sier at det beste man kan håpe nå er et middels utslippsscenarie.

– Det gir hele 4 grader varmere enn det det var på slutten av 90-tallet. Og det er en ekstrem endring. I Finnmark skal vi ha samme klima som vi har på sørvestkysten av Norge, sier han.

I tiårene framover kan klimaet der Regine bor i dag, blir slik det var fra regionen hun flyttet fra.

Og allerede i dag ser hun endringene daglig.

– Jeg tror ikke at man kan leve av utmarken på samme måte i dag som man gjorde før i tiden. Men sånn som det har blitt, så kan man ikke det, og det er jo veldig sårt. Det er et tap for min generasjon at vi ikke har samme muligheter som de hadde før oss, sier hun.

Regine Emilie Mathisen har en dårlig følelse for framtida med tanke på klimaendringene i nord.

– Jeg tror at det kommer til å bli enda verre. Jeg har ikke så veldig mye håp for fremtiden om at det skal gå tilbake til der det var.

– Men selvfølgelig, man kan jo ikke gi helt opp. Man må jo tilpasse seg til forholdene slik de er sånn at man kan prøve å bevare det videre.