Hopp til innhold

– Vi samer har ikke tro på våre egne før andre sier at vi er gode nok

Rauni Magga Lukkari (79) er en av bautaene blant nålevende samiske forfattere. Lørdag mottok hun Kongens fortjenstmedalje.

Rauni Magga Lukkari

STOLT: Forfatteren Rauni Magga Lukkari er både stolt og glad for å få Kongens fortjenstmedalje.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er vanskelig å tenke noe akkurat nå når man er med på en tilstelning der man har fått høre så mange fine ord. Jeg blir nesten stum og mangler ord, sa en tydelig beveget Lukkari like etter tildelingen av medaljen.

Kongens fortjenstmedalje ble delt ut av Tromsøs ordfører, Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Gunnar Wilhelmsen

STORE ORD: Ordfører Gunnar Wilhelmsen brukte store ord da han overrakte Kongens fortjenstmedalje til Rauni Magga Lukkari.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Noe av det beste med å være ordfører det er tilstelninger som dette, der noen har gjort seg bemerket nasjonalt eller internasjonalt. Ditt bidrag til å fremme samisk språk og kultur har vært bemerkelsesverdig, sa Wilhelmsen i sin tale.

Medaljeoverrekkelsen skjedde i forbindelse med Mun dajan – foreninga Samiske Forfattere sin litteraturfestival i Tromsø.

På kvelden var det hyllest til Rauni Magga Lukkaris 80-årsdag og Kongens fortjenstmedalje med lyrikkinnslag og joik.

Les også – Et viktig teaterstykke

Nils Ole Oftebro

– Begynte å tro at jeg er forfatter

Lukkari er den første samiske forfatteren som har fått sitt stykke vist på Nationaltheatret i Oslo.

Monologen «En lykkens mann – Lihkošalmmái» med Nils Ole Oftebro i hovedrollen ble vist høsten 2007. Inga Marit Gaup Juuso spilte og joiket de andre rollene.

– Dette hadde en stor betydning for meg. Det var da jeg begynte å tro på meg selv som forfatter. Ikke sant, vi samer har ikke tro på våre egne før andre sier at vi er gode nok, forklarer Lukkari.

Nils Ole Oftebro, En lykkens mann, 2007

EN SAMISK MANN: Nils Ole Oftebro var glad for å spille rollen som en tragisk samisk mann på Nationaltheatret i Oslo.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

En lykkens mann er historien om en tragisk samisk mann som lever som trell for sin mor.

– Jeg tror denne historien har gyldighet langt utenfor Finnmark og Sameland. Jeg kan faktisk kjenne den kjempegodt igjen, sa Nils Ole Oftebro til NRK i 2007.

Lukkari hadde i forbindelse med lørdagens medaljeutdeling en morsom forklaring på denne merkelige rollefiguren.

– En lykkens mann er på en måte tverrsnittet av de menn jeg har møtt, forklarte hun til øredøvende latter fra de i salen.

På lørdag kom det en hilsen fra Oftebro til Lukkari i anledning 80-årsdagen og utdelingen av Kongens fortjenstmedalje.

Les også En lykkens mann

En lykkens mann av Rauni Magga Lukkari

– En viktig forfatter

Litteraturviter og førsteamanuensis ved UiT – Norges arktiske universitet, Lill Tove Fredriksen, har god kjennskap til Lukkari som forfatter.

– Hun er veldig handlekraftig. Samtidig er hun et veldig tenkende menneske. Det ser man når man leser hennes bøker, fastslår Fredriksen.

Litteraturviteren mener at Lukkari er en viktig forfatter.

– Hun har gjort og gjør fremdeles et særdeles viktig arbeid for å fremme samisk litteratur. Rauni er en ordkunstner, ordrik, modig, selvstendig kvinne og en gründer. Hun en som setter i gang ting selv, sier Fredriksen.

Lill Tove Frediksen

MODIG OG SELVSTENDIG: Litteraturviter Lill Tove Fredriksen mener at Rauni Magga Lukkari har betydd og fortsatt betyr mye for samisk litteratur. – Hennes viktigste bok var den første som kom ut i 1980. Det var den som fikk henne i gang, forklarer Fredriksen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder for Mun dajan – foreninga Samiske Forfattere, Irene Larsen, sier at Lukkari er en stor inspirator for andre samiske forfattere.

– Rauni betyr ekstremt mye for det samiske litteraturmiljøet. Som forlegger har hun fremmet mange nye samiske forfattere og har gitt ut bøker av solid kvalitet. I tillegg har hun selv skrevet litteratur av særdeles høy kvalitet. Hun er en av de beste nålevende samiske forfatterne, mener Larsen.

Irene Larsen

INSPIRATOR: Lederen i Mun dajan – foreninga Samiske Forfattere, Irene Larsen, beskriver Rauni Magga Lukkari som en brobygger mellom forskjellige samiske litteraturmiljø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lukkari selv er ikke i tvil om hva som er det fineste hun har opplevd som forfatter og forkjemper for samisk litteratur.

– Det er at jeg i kveld fikk Kongens fortjenstmedalje. Nå tør jeg å si at jeg er en samisk forfatter, og jeg blir ikke flau.

Les også - Burde kanskje valgt annerledes

Samiske bøker

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK