Hopp til innhold

– Vi samer har ikke tro på våre egne før andre sier at vi er gode nok

Rauni Magga Lukkari (79) er en av bautaene blant nålevende samiske forfattere. Lørdag mottok hun Kongens fortjenstmedalje.

Rauni Magga Lukkari

STOLT: Forfatteren Rauni Magga Lukkari er både stolt og glad for å få Kongens fortjenstmedalje.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er vanskelig å tenke noe akkurat nå når man er med på en tilstelning der man har fått høre så mange fine ord. Jeg blir nesten stum og mangler ord, sa en tydelig beveget Lukkari like etter tildelingen av medaljen.

Kongens fortjenstmedalje ble delt ut av Tromsøs ordfører, Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Gunnar Wilhelmsen

STORE ORD: Ordfører Gunnar Wilhelmsen brukte store ord da han overrakte Kongens fortjenstmedalje til Rauni Magga Lukkari.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Noe av det beste med å være ordfører det er tilstelninger som dette, der noen har gjort seg bemerket nasjonalt eller internasjonalt. Ditt bidrag til å fremme samisk språk og kultur har vært bemerkelsesverdig, sa Wilhelmsen i sin tale.

Medaljeoverrekkelsen skjedde i forbindelse med Mun dajan – foreninga Samiske Forfattere sin litteraturfestival i Tromsø.

På kvelden var det hyllest til Rauni Magga Lukkaris 80-årsdag og Kongens fortjenstmedalje med lyrikkinnslag og joik.

Les også – Et viktig teaterstykke

Nils Ole Oftebro

– Begynte å tro at jeg er forfatter

Lukkari er den første samiske forfatteren som har fått sitt stykke vist på Nationaltheatret i Oslo.

Monologen «En lykkens mann – Lihkošalmmái» med Nils Ole Oftebro i hovedrollen ble vist høsten 2007. Inga Marit Gaup Juuso spilte og joiket de andre rollene.

– Dette hadde en stor betydning for meg. Det var da jeg begynte å tro på meg selv som forfatter. Ikke sant, vi samer har ikke tro på våre egne før andre sier at vi er gode nok, forklarer Lukkari.

Nils Ole Oftebro, En lykkens mann, 2007

EN SAMISK MANN: Nils Ole Oftebro var glad for å spille rollen som en tragisk samisk mann på Nationaltheatret i Oslo.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

En lykkens mann er historien om en tragisk samisk mann som lever som trell for sin mor.

– Jeg tror denne historien har gyldighet langt utenfor Finnmark og Sameland. Jeg kan faktisk kjenne den kjempegodt igjen, sa Nils Ole Oftebro til NRK i 2007.

Lukkari hadde i forbindelse med lørdagens medaljeutdeling en morsom forklaring på denne merkelige rollefiguren.

– En lykkens mann er på en måte tverrsnittet av de menn jeg har møtt, forklarte hun til øredøvende latter fra de i salen.

På lørdag kom det en hilsen fra Oftebro til Lukkari i anledning 80-årsdagen og utdelingen av Kongens fortjenstmedalje.

Les også En lykkens mann

En lykkens mann av Rauni Magga Lukkari

– En viktig forfatter

Litteraturviter og førsteamanuensis ved UiT – Norges arktiske universitet, Lill Tove Fredriksen, har god kjennskap til Lukkari som forfatter.

– Hun er veldig handlekraftig. Samtidig er hun et veldig tenkende menneske. Det ser man når man leser hennes bøker, fastslår Fredriksen.

Litteraturviteren mener at Lukkari er en viktig forfatter.

– Hun har gjort og gjør fremdeles et særdeles viktig arbeid for å fremme samisk litteratur. Rauni er en ordkunstner, ordrik, modig, selvstendig kvinne og en gründer. Hun en som setter i gang ting selv, sier Fredriksen.

Lill Tove Frediksen

MODIG OG SELVSTENDIG: Litteraturviter Lill Tove Fredriksen mener at Rauni Magga Lukkari har betydd og fortsatt betyr mye for samisk litteratur. – Hennes viktigste bok var den første som kom ut i 1980. Det var den som fikk henne i gang, forklarer Fredriksen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder for Mun dajan – foreninga Samiske Forfattere, Irene Larsen, sier at Lukkari er en stor inspirator for andre samiske forfattere.

– Rauni betyr ekstremt mye for det samiske litteraturmiljøet. Som forlegger har hun fremmet mange nye samiske forfattere og har gitt ut bøker av solid kvalitet. I tillegg har hun selv skrevet litteratur av særdeles høy kvalitet. Hun er en av de beste nålevende samiske forfatterne, mener Larsen.

Irene Larsen

INSPIRATOR: Lederen i Mun dajan – foreninga Samiske Forfattere, Irene Larsen, beskriver Rauni Magga Lukkari som en brobygger mellom forskjellige samiske litteraturmiljø.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lukkari selv er ikke i tvil om hva som er det fineste hun har opplevd som forfatter og forkjemper for samisk litteratur.

– Det er at jeg i kveld fikk Kongens fortjenstmedalje. Nå tør jeg å si at jeg er en samisk forfatter, og jeg blir ikke flau.

Les også - Burde kanskje valgt annerledes

Samiske bøker

Korte nyheter

  • Nye «Frost»-filmer

    Disney skal utvikle to nye «Frost»-oppfølgere. Og i den anledningen ønsker Disneys «Frozen»-team å reise tilbake til Norge på inspirasjonstur. De to foregående filmene var sterkt inspirert av norsk natur og samisk kultur.

    Disney-produsent Peter Del Vecho sier til Aftenposten at han vil gjenta suksessoppskriften.

    – Jeg elsket å være på besøk i Norge, og skulle vi få sjansen til å reise tilbake, så gjør vi selvfølgelig det, forteller Del Vecho.

    Noen flere detaljer om filmene, inkludert handling eller hvem som skal regissere dem, er ikke kjent.

    «Frost 3» får ikke premiere før i 2025.

    Ifølge bransjenettstedet The Numbers har selskapet tjent nesten 14 milliarder dollar på franchisen om prinsesse-søstrene Elsa og Anna som lever i et nordlig eventyrland.

    Da «Frost» hadde premiere for ti år siden, ga filmen norsk turistnæring et kjempeløft. Tre måneder etter premieren, var besøkstallene på den engelske versjonen av Visit Norways nettsider tredoblet. Innovasjon Norge anslo at den amerikanske mediedekningen av Norge i forbindelse med filmen hadde en annonseverdi på rundt 188 millioner kroner.

    Pressetur med Visit Norway og Disney produsent Peter Del Vecho
    Foto: Raymond Limstrand Jakobsen / Visit Bodø
  • Sámediggi lea váidán Stáhta luoddadoaimmahaga

    Čakčat álggii Stáhta luoddadoaimmahat buoridit johtolatsihkkarvuođa Várjjatvuon´ davábeale gátti. Veašenjárgga buohta Unjárggas, cuvkejedje smávva bávtti.

    Go Sámediggi dán fuomášii, de gáibidedje ahte geaidnobargu bissehuvvo. Sivva leigo dološ sieidi lei cuvkejuvvon.

    Várjjagis gohčodit sieiddi «noaidek».

    Go gulai mii lei dáhpáhuvvan, de son suhtai.

    – Mu mielas lei váivi. Sámi kultuvrras lea bassi báikkiin ja siiddiin stuorra mearkkašupmi, ja olusat atnet dáid árvvus. Eat sáhte dohkkehit ahte dát biliduvvojit, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Danin váiddii Sámediggi Stáhta luoddadoaimmahusa Finnmárkku politiijaide. Politiijat leat dál dutkamin sieidecuvkema.

    Stáhta luoddadoaimmahaga ossodatjođiheaddji, Knut Øvervoll, šálloša dán dáhpáhusa.

    – Jus sii livččii diehtán ahte bávttáš lei sieidi, de eat livččii cuvken dan. Muhto vaikko vel sii iske ja dárkkistedje eará eiseválddiiguin, de eat ožžon áddejumi ahte dáppe ledje kulturmuittut, dadjá Øvervoll.

  • Eai vel báhtareaddjit Stuorravuovddi bokte

    Dássái eai leat vel boahtán báhtareaddjit dahje migránttat Stuorravuovddi bokte Ruoššas Norgii.

    Gávcci jagi dassái bođii njuolggadusrievdadus ja dárkileappot teaksta, mii sáhttá dagahit ahte eai oppanassiige boađe.

    Nansen instituhta seniorduŧki Arild Moe navdá, ahte Ruošša ii háliit olgoriikalaččaid johtit guovllus gos sis leat olu militeara čiegusvuođat.