En lykkens mann

”En lykkens mann” av den samiske poeten Rauni Magga Lukkari er sjarmerende fortellerteater i Piotr Cholodzinskis regi med  Nils Ole Oftebro som mannen. 

En lykkens mann av Rauni Magga Lukkari

Nils Ole Oftebro i 'En lykkens mann' av Rauni Magga Lukkari på Nationaltheatret.

Foto: Marius E. Hauge

Den mangfoldige skuespilleren Nils Ole Oftebro har vist oss mange typer før, men aldri vist sitt komiske talent som i denne forestillingen. Han løfter den barske teksten til Lukkari med munter spilleglede.

Sviende humor

Uformeldt påkledt i rutete skjorte og grå bukser trer Oftebro inn og ut av rollen som forteller, og rollen som aktør. Som forteller snakker han riksmål. Når han spiller den tragiske samiske mannen som lever som trell for sin mor, bruker  han finnmarksdialekt. 

Med sviende humor utleverer Rauni Magga Lukkaris tekst en kontrollerende samisk mor som holder sønnen i et jerngrep og stjeler lykken fra ham. Nå er moren død, og den 60 år gamle sønnen tar et oppgjør med henne.

Joik

Liksom en hildring i sønnens erindring, glir en kvinne i samelue inn og ut av det nordlige landskapet. Tidvis joiker hun. Det er Inga-Maarit Gaup-Juuso fra finsk Karesuando som både illuderer moren og andre kvinner i mannens liv. Hun har vært knyttet til det samiske teatret i Kautokeino.

Fortellerteater

Det er i fortellerteatrets tradisjon å utfordre fantasien til tilhørerne. Derfor er det er ikke et nytt grep, når Pjotr Cholodzinski og scenograf Dagny Drage Kleiva bryter med virkeligheten i denne forestillingen og utfordrer vår fantasi. Det er gjennom leken at vi åpner oss for innholdet i fortellingen.

Brudd med virkeligheten

Å spille på fantasien er en trend i dagens teater. I musikalen "An-Magritt" som går på Det norske teatret nå, er for eksempel både kirken og vannhjulet i dukkestørrelse. I forestillingen "Den arabiske natta", må tilskuerne dikte til dører og trapper som ikke er der. Her i "En lykkens mann", er husene små som dukkehus og bilene tilsvarende små.

Scenegulvet har scenograf Dagny Drage Kleiva dekket med kunstig snø. Oftebro kaster den i været og skaper snøstorm. Som en diagonal orm snor Tanaelva seg gjennom det hvite vinterlandskapet på gulvet.

Kunstige grenser

I virkelighetens verden er Tanaelva den juridiske grensen mellom Norge og Finnland. I teksten til Rauni Magga Lukkari lar hun oss forstå at folkene på hver side av grensen føler seg mer eller mindre som ett folk. For samer, kvæner, finner og nordmenn der nord, oppleves det  ikke som en tur til utlandet å ro over elva til naboene på andre elvebredden.

I det hele tatt gir denne samiske debuten på landets nasjonalscene en sjanse for oss søringer å komme bak stereotypene og bli litt bedre kjent med selvforståelsen og lynnet til urbefolkningen på nordkalotten. Og det er et gledelig møte.

Kulturstrøm

  • Bond-tittel avslørt

    Den 25. James Bond-filmen får tittelen «No Time to Die». Filmen, som har scener innspilt i Norge, får premiere i april neste år. Filmen har lenge bare gått under kallenavnet «Bond 25» (NTB).

    Daniel Craig
    Foto: Leo Hudson / AP
  • Leo Ajkic får Jonasprisen

    Han får prisen for sitt arbeid i og med seriene «Flukt», «Uro» og «U-landslaget». Prisen er den årlige æresprisen til Institutt for spesialpedagogikk og Universitetet i Oslo, oppkalt etter hovedpersonen i Jens Bjørneboes’ roman «Jonas». Et av hovedkriteriene for prisen er at prisvinneren skal ha «medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn, hvor menneskelig variasjon og personlige særtrekk vurderes som en berikelse og ikke et problem.» Jonasprisen består av et diplom og et stipend på 30.000 kroner.

    Leo Ajkic
    Foto: Pandora Film
  • Tross litt fjas lykkes forestilling

    Ensemblet spiller frem en kjærlighetshistorie som strammer seg hardt og vakkert til, og som står igjen som en voldsom tragedie fortalt gjennom åpen tilnærming og vakre bilder, mener NRKs anmelder.