NRK Meny
Normal

Psykisk helse nedprioriteres: – På vei tilbake til 80- og 90-tallet

Tvangstiltak, og tilbakesteg i psykisk helsetjeneste er resultatet, dersom sykehuset går inn for å legge ned akutt psykiatritjeneste. Det mener leder for nasjonal kompetansetjeneste.

Fotomontasje av SANKS og SANKS-leder Gunn Heatta

MISTER AKUTTPSYKIATRI: Til tross for at Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus ikke driver med underskudd, så kan de risikere å miste 6 akutt-psykiatere, som resultat av sparetiltak.

Foto: Dan Rober Larsen/Liv Inger Somby / NRK

– Dette påvirker hele akuttilbudet i Finnmark. Man går på en måte tilbake til den situasjonen man hadde på 80- og 90-tallet, da vi ikke hadde eget akutt-tilbud, sier leder for Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS), Gunn Heatta.

Da måtte psykiatriske pasienter sendes til UNNs psykiatriske avdeling Åsgård i Tromsø, under tvang.

Hun sikter til at Finnmarkssykehuset vurderer å legge ned 10 av 16 stillinger i det ambulerende psykiatriske akutteamet (APAT), som er et team på hjul som rykker ut til de som trenger akutt psykiatrisk hjelp.

APAT er til stede hos pasienter og kommuner som trenger det, for å unngå akuttinnleggelser og tvang.

SANKS kan måtte redusere til tross for god økonomi

SANKS ligger under Finnmarkssykehusets Klinikk for Psykisk helsevern og Rus. Klinikken hadde i 2016 et underskudd på over 12 millioner kroner.

Samtidig hadde SANKS et overskudd på over 2,8 millioner.

Dermed ligger underskuddet hos en av de andre avdelingene.

For å dekke inn underskuddet, vurderer Finnmarkssykehuset å kutte i akuttpsykiatrien.

Kuttene i APAT vil gå spesielt hardt utover SANKS, for de har 7 av de 16 stillingene. Kun én av de syv skal være igjen, dersom forslaget til innsparing går igjennom.

Disse kuttene vurderes:

  • 6 stillinger ved SANKS (Midt-Finnmark)
  • 3 stillinger i Tana og Kirkenes (Øst-Finnmark)
  • 1 stilling i Hammerfest (Vest-Finnmark)
  • Ingen stillinger i Alta (Vest-Finnmark)

Tidligere øremerkede midler

– Hele APAT-teamet ble bygget med øremerkede midler fra staten, forteller Heatta.

Disse midlene er økt siden da, ifølge et arbeidsnotat NRK har fått tak i, men de er ikke lenger øremerkede.

Midlene skal ha blitt gitt som del av en opptrappingsplan for psykisk helsevern i Finnmark, og spesielt i hensyn til samisk psykisk helsevern.

– Pengene ligger fortsatt i rammen, men straks de ikke er øremerkede så kan foretaket gjøre som de vil, og så tas det ikke hensyn til hvorvidt disse midlene er samiske midler, sier Heatta.

SANKS-lederen er bekymret for at dersom APAT-teamet reduseres så kraftig, så vil det ha ringvirkninger for hele fylket. Blant annet mener hun det vil øke tvangsinnleggelser, som er noe man i Norge vil komme bort ifra.

Gylden regel

Inger Lise Balandin

KLINIKKSJEF: NRK har ikke lyktes i å få kommentar fra Klinikksjef for avdelingen psykisk helsevern og rus, Inger Lise Balandin, om de tidligere øremerkede midlene.

Foto: Torgrim Halvari / Finnmarkssykehuset

Helseminister Bent Høie (H), som har en gylden regel om at psykisk helse skal være et prioritert felt, har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag.

Klinikksjef i psykisk helsevern og rus i Finnmarkssykehuset, Inger Lise Balandin, sa til NRK tidligere i dag at de har utarbeidet ulike tiltak for å komme i balanse i regnskapet.

– Vi har krav om å gi akuttilbud, men ikke at det skal være ambulerende. Vi må drive vår virksomhet innenfor den budsjettrammen vi har fått tildelt, sa Balandin.

Styret i Finnmarkssykehuset vil på onsdag avgjøre fremtiden til APAT.