Finnmark kan miste psykiatrisk akuttilbud

Pasienter i Finnmark med akutte psykiatriske behov, kan miste et tilbud som kan redde liv fordi sykehuset skal spare penger.

Finnmarkssykehuset

Finnmarkssykehuset i Hammerfest.

Foto: Stian Strøm / NRK

– Jeg har vanskelig for å se at en reduksjon av dette tilbudet harmonerer med helseministerens visjon om at psykisk helse skal være et prioritert felt. Dette er et klart brudd på den gylne regelen, sier psykologspesialist Alf Martin Eriksen.

Alf Martin Eriksen

Alf Martin Eriksen er psykologspesialist, og foretakstillitsvalgt for Norsk Psykologforening i Finnmarkssykehuset. – Vi har en helseminister som tydelig signaliserer at psykisk helse skal prioriteres, og som gjentatte ganger refererer til "den gylne regel". Den gylne regel sier at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk, sier Eriksen.

Foto: privat

Det ambulerende psykiatriske akutteamet, APAT, er et team på hjul som rykker ut til de som trenger akutt psykiatrisk hjelp. De er til stede hos pasienter og kommuner som trenger det, for å unngå akuttinnleggelser og tvang.

Dette har vært et nasjonalt satsingsområde de siste årene.

Men Finnmarkssykehuset skal på onsdag avgjøre om de skal legge ned ti av de 16 stillingene i APAT. Det betyr en nedleggelse av hele teamet, sier Eriksen.

Pasientene blir skadelidende

Eriksen er foretakstillitsvalgt for Norsk Psykologforening i Finnmark. Han advarer styret om å fjerne det de selv etablerte etter et styrevedtak i desember 2013. Da akutteamene ble opprettet, skulle det erstatte en mengde døgnplasser i fylket.

Det skulle også opprettes 30 stillinger i APAT, men på grunn av den økonomiske situasjonen ble det bare opprettet 16. Døgnplassene ble likevel lagt ned.

– Både åpningstidene og funksjonene har i realiteten blitt annerledes enn det som var vedtatt i styret. Vi er allerede hardt presset, sier Eriksen.

– Det er ganske heftig reduksjon. Konsekvensene av det er at det går ut over tjenestetilbudet til pasientene i Finnmark.

Etter planen skal de seks gjenværende stillingene tilføres poliklinikkene, som skal ivareta en akuttfunksjon.

– Det betyr at særlig de pasientene i kommuner langt unna poliklinikker blir rammet, fordi de mister teamene. Det foreslåtte tiltaket betyr at funksjonen legges ned, sier Eriksen.

Avventer løsninger

Inger Lise Balandin

Klinikksjef for avdelingen psykisk helsevern og rus, Inger Lise Balandin, sier det nye tilbudet med flere på poliklinikkene vil bli bedre enn i dag, fordi det ambulerende psykiatriske akutteamet uansett ikke har blitt slik det var ment i styrevedtaket i 2013/2014.

Foto: Torgrim Halvari / Finnmarkssykehuset

Klinikksjef i psykisk helsevern og rus i Finnmarkssykehuset, Inger Lise Balandin, sier de har 21 millioner kroner i minus i budsjettet for 2017. Derfor har de utarbeidet ulike tiltak for å komme i balanse, som vil være aktiv fram til 2020.

– Vi har krav om å gi akuttilbud, men ikke at det skal være ambulerende. Vi må drive vår virksomhet innenfor den budsjettrammen vi har fått tildelt, sier Balandin.

Vurderingen til klinikken er at kutt av APAT er det minst skadelige sykehuset kan gjøre. Alternativet hadde vært å kutte i andre tilbud i kjernevirksomheten, som poliklinikken og døgntilbudet.

Hun erkjenner at nedleggelsen vil svekke tilbudet til pasientene i enkelte kommuner, men sier sykehuset har sett på en løsning der ansatte i poliklinikkene kan være med kommunen ut til pasientene.

– Men vi avventer styrevedtaket før vi finner løsninger framover, sier Balandin.