Hopp til innhold

Fikk æreprisen og dro rett til Afrika

Ragnhild Nystad ble hedret av Norske Samers Riksforbund. Like etter at veteranen i norsk samepolitikk mottok ærespisen, satte hun kursen mot Afrika.

Ragnhild Nystad
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg ville gjerne ha vært lenger sammen med dere, men jeg har dessverre ikke tid, sa hun i takketalen til landsmøtet.

Selv om 62-åringen fra Karasjok ikke lenger er med i politikken, er engasjementet like stort som da hun var Sametingets visepresident.

Nå jobber hun med bistands- og hjelpearbeid for barn i Afrika i regi av Samerådet. I forbindelse med dette arbeidet reiste hun i går fra Kautokeino til Afrika.

Kastet ut av rådhuset

Norske Samers Riksforbund ga æresprisen til Ragnhild Nystad for 35 årelang innsats i organisasjonen og for det samiske folket.

LES OGSÅ: Nystad får ærespris av NSR

I talen fortalte hun om et barndomsminne.

- Jeg var en ung pike da jeg opplevde at min kjære bestefar ble kastet ut av rådhuset i Karasjok av ordføreren. Jeg ba til gud om at han burde slippe slike ting.

Til NRK Sámi Radio sier Nystad at dette minne har fulgt henne i alle år.

- Jeg er ikke sikker på om bestefars vonde opplevelse som fikk meg til å engasjere meg for samene, men det har sikkert bidratt mye, sier hun.

Nystad ble aktiv i Oslo sameforening i 1973. Etter hvert ble hun valgt til leder i NSR, og senere også visepresident på Sametinget.

- Tenk mer på miljøet

I takketalen sa hun at det samiske folket har oppnådd svært mye.

NSR-veteranen rettet også blikket framover, og trakk fram miljøvern som noe av det viktigste også samene må fokusere mer på.

- Hvor er det blitt av våre forfedres prinsipper om ikke å hente mer ut av naturen enn den tåler, og at vi ikke må legge igjen rusk som naturen selv ikke klarer å renske, spurte hun.

Nystad mener naturvern er det største utfordringen også for samene i framtida.

- Da bør ikke bare motorferdselen stå i sentrum, men også iverksetting av tiltak som sikrer framtidige generasjoners mulighet til å bruke naturen. Tiden er moden for folk i alle aldre å lære seg måten våre forfedre brukte naturen, sa hun i talen.

Nystad fikk overrakte et maleri laget av Josef Halse.

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)