Hopp til innhold

Fikk æreprisen og dro rett til Afrika

Ragnhild Nystad ble hedret av Norske Samers Riksforbund. Like etter at veteranen i norsk samepolitikk mottok ærespisen, satte hun kursen mot Afrika.

Ragnhild Nystad
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg ville gjerne ha vært lenger sammen med dere, men jeg har dessverre ikke tid, sa hun i takketalen til landsmøtet.

Selv om 62-åringen fra Karasjok ikke lenger er med i politikken, er engasjementet like stort som da hun var Sametingets visepresident.

Nå jobber hun med bistands- og hjelpearbeid for barn i Afrika i regi av Samerådet. I forbindelse med dette arbeidet reiste hun i går fra Kautokeino til Afrika.

Kastet ut av rådhuset

Norske Samers Riksforbund ga æresprisen til Ragnhild Nystad for 35 årelang innsats i organisasjonen og for det samiske folket.

LES OGSÅ: Nystad får ærespris av NSR

I talen fortalte hun om et barndomsminne.

- Jeg var en ung pike da jeg opplevde at min kjære bestefar ble kastet ut av rådhuset i Karasjok av ordføreren. Jeg ba til gud om at han burde slippe slike ting.

Til NRK Sámi Radio sier Nystad at dette minne har fulgt henne i alle år.

- Jeg er ikke sikker på om bestefars vonde opplevelse som fikk meg til å engasjere meg for samene, men det har sikkert bidratt mye, sier hun.

Nystad ble aktiv i Oslo sameforening i 1973. Etter hvert ble hun valgt til leder i NSR, og senere også visepresident på Sametinget.

- Tenk mer på miljøet

I takketalen sa hun at det samiske folket har oppnådd svært mye.

NSR-veteranen rettet også blikket framover, og trakk fram miljøvern som noe av det viktigste også samene må fokusere mer på.

- Hvor er det blitt av våre forfedres prinsipper om ikke å hente mer ut av naturen enn den tåler, og at vi ikke må legge igjen rusk som naturen selv ikke klarer å renske, spurte hun.

Nystad mener naturvern er det største utfordringen også for samene i framtida.

- Da bør ikke bare motorferdselen stå i sentrum, men også iverksetting av tiltak som sikrer framtidige generasjoners mulighet til å bruke naturen. Tiden er moden for folk i alle aldre å lære seg måten våre forfedre brukte naturen, sa hun i talen.

Nystad fikk overrakte et maleri laget av Josef Halse.

Korte nyheter

  • Ájggu sáme oahppofálaldagáv nannit

    Bierjjedagá almot ráddidus ådå stuorradiggediedádusáv sáme giela, kultuvra ja sebrudagá birra.

    Oajvveássje danna l sihkarasstet sáme mánájda buorep sámegielåhpadusáv ja nuoges sámegielåhpadiddjijt.

    Dán ådå diedádusán aj vuostasj bále tjielggiduvvá man garrasit sáme æjgáda ietja hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås Vuonav miehtáj, ja jut ållo sáme máná e oattjo sámegielåhpadusáv majt siján lulun riektá oadtjot.

    Vuona máhttoministar Tonje Brenna ájggu ådå diedádusájn dilev buoredit.

    – Ráddidus sihtá sihkarasstet jut ienep máná oadtju sámemánájgárde fálaldagáv, ja jut ienep sáme máná válljiji sámegielåhpadusáv skåvlån. Lulun ájnas jut ienep sámemáná sámegielav låhki joarkkaskåvlån, vaj ienebut de aj lulun bessat sáme åhpadiddje oahppuj, ja besalulun aj ietjá sáme oahpojt válljit, javllá Brenna.

    Sån la dudálasj gå Sámedikken l ássjev hiebadam.

    – Náv de lulujma nannit sáme gielajt ja sáme identitiehtav. Lav ávon gå Sámedikkijn li avtan mielan danna gåktu dálásj dille la. Dálla máhttep aktan dajt vánesvuodajt njuolggigoahtet ja dajt dárbojt vuorodit ma li åhpadussuorgen, javllá Brenna.

    Sámedikke mielas la ájnas jut Stuorradikke diedádusán dálla vijmak tjielggiduvvá makkir duohta dille sáme familjajda la Vuonav miehtáj, gå hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås.

    Dálla gå ráddidus aj la dádjadam gåktu dille duodaj la, de la máhttelis njuolggitjit dilev, miejnni Sámedikkepresidænnta Silje Karine Muotka.

    – Dálla l doajvvo jut sjaddá almma tjuovvolibme ja Sámedikke ulmme la jut sáme æjgáda ja sáme máná e galga rahtjat juohkka jage, ja vargga biejves bæjvváj dav sihkarasstet mij la mánáj rievtesvuohta åhpadusláhkaj, duola degu buorre sámegielåhpadus, javllá sån.

    Muotka aj dættot stuorradiggediedádus diedon galggá konkrehta dåjmajn tjuovvoluvvat, vaj sámemánáj oahppofálaldahka buorrán ja vaj sáme åhpadiddjij låhko lassán.

    – Dát aj diedon ævtot vil ienep økonomijjalasj fámojt ja ålo ietjá dåjmajt gå diedádus galggá tjuovvoluvvat, javllá sån.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Tonje Brenna (Ap)
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Luossabiepmangielddus suhttada eamiálbmotjoavkku

    Wei Wai Kum First Nation jođiheaddji Chris Roberts lea jámas suhttan go Kanáda áigu giddet dan 15 luossabiepmahaga, mat leat Discovery Islands guovllus British Columbias, čállá Intrafish.

    Roberts gáibida, ahte guolástusministtar Joyce Murray biddjošii eret doaimmastis, ja ahte stáhtaministtar Justin Trudeau su sadjái bijašii Marc Miller:a.

    Guolástusministtar Murray dieđihii luossabiepmahagaid giddemis guovvamánu gaskkamuttos, čállá The Fish Site.

    Luossašaddadeapmi lea stuorra riikogaskaoapmin Kanádas. Eará eamiálbmotjoavkkut leat máŋga jagi vuostálastán ealáhusa. Sii oaivvildit luossašaddadeapmi nuoskkida luonddu ja bilida eamiluosa ovddas (čájáhusgovva).

    Marine Harvest`lakseoppdrettsanlegg i Vancouver Island, BC.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Australias urfolk skal anerkjennes i grunnloven

    Australias statsminister Anthony Albanese har skissert detaljer om en foreslått folkeavstemning, som skal holdes senere i år med sikte på å gi anerkjennelse i grunnloven til landets urbefolkning.

    Aboriginal- og Torres Strait Islander-folket, som representerer omtrent 3,8 prosent av Australias befolkning, er foreløpig ikke nevnt i grunnloven, opplyser Aljazeera.

    I 122 år har Australias grunnleggende dokument unnlatt å anerkjenne urbefolkningssamfunn og deres mer enn 65.000 år med kontinuerlig forbindelse til landet.

    Loga sámegillii

    Australske aboriginer.
    Foto: RYAN REMIORZ / AP