Hopp til innhold

Populært med samisk i barnehagen

- Buorre idit! Nå er det samisk som gjelder når man skal ønske hverandre god morgen i Stjernemyra barnehage.

Vilde (5) lærer om samisk kultur

Vilde (5) er en av barna som lærer om samisk kultur.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I over en måned har barnehagen hatt fokus på samisk kultur og samisk språk. Prosjektet ble rundet av for denne gangen med feiringen av Samefolkets dag 6. februar.

Da prosjektet startet var de ansatte litt i tvil om hvordan barna ville reagere på at de skulle ha så mye fokus på det samiske. Det gikk ikke lang tid før de oppdaget at dette var et populært tiltak.

Stolt femåring

Vilde (5) er en av de rundt 50 barna som har deltatt i prosjektet. Nå kan hun være stolt fordi hun allerede har lært seg noen ord samisk.

– Buorre iđit! God morgen! Buorre beaivi! God dag!, lyder det perfekt på samisk og norsk fra den lærevillige jenta. De andre barna som står rundt henne nikker bifallende og supplerer også med andre samiske ord.

Marianne Charlotte Tufteland og Ada Stuge

Marianne Charlotte Tufteland og pedagogisk ansvarlig i småbarnsavdelingen i Stjernemyra barnehage, Ada Stuge.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det var veldig rart for barna at vi sang "Bæ Bæ lille lam på samisk". De syntes ikke det stemte helt, men nå har barna begynt å synge den sjøl og det er veldig stas, sier Marianne Charlotte Tufteland, som har tatt intitiativet til prosjektet.

Hun er nyutdannet førskolelærer fra høgskolen i Trondheim, Dronning Mauds Minne Høyskole. I bacheloroppgaven sin skrev hun om «Samisk kultur i barnehage».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samiske tegninger på Stjernemyra barnehage

Her er noen av de flotte tegningene barna har laget.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Barna sier "samene våre", opplyser Tufteland og peker på store tegninger på veggen. Barna har blant annet malt det samiske flagget.

Interessen for det samiske fikk Tufteland etter at hun så Nils Gaups film "Kautokeino-opprøret".

– Det er ikke alle som vet så mye om samer, som er en egen kultur og en del av det flerkulturelle norge, sier Marianne Charlotte Tufteland.

Barnehageløftet

Marianne Charlotte Tufteland.

Marianne Charlotte Tufteland.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 1. mars 2006 og trådte i kraft 1. august samme år. Det samiske perspektivet ble fra da av en integrert del av rammeplanen i motsetning til tidligere hvor samisk kultur og språk var omhandlet i et eget kapittel.

Både Sametinget og de aller fleste samiske høringsinstanser ga klart uttrykk for at det sikret likeverd på en bedre måte.

Fra storsamfunnets side har samisk språk og kultur tradisjonelt ikke vært verdsatt på samme måte som norsk språk og kultur. Dette har gitt seg utslag i negative holdninger om samer. Barnehagen har en viktig oppgave i å bidra til at stereotype forestillinger om samer ikke får leve videre. Nettopp fordi samer har erfaring fra hvordan det er å være i en minoritetssituasjon, har dere en særlig kompetanse og et særlig ansvar for å bidra til at andre minoritetskulturer i Norge får sikret og utviklet sin kulturelle arv, står det i Barnehageløftet.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK