Hopp til innhold

Populær også ved kysten

I Nord-Troms har de aldri opplevd maken til interesse.

Mikkel Gaup i spissen for "Kautokeino-opprøret".
Foto: Sandrew Metronome Norge

GULDAL: Stuora beroštupmi Davvi-Romssas

Også kystbefolkninga i Nord-Troms vil se "Kautokeino-opprøret". Filmen ble vist i Skjervøy tre ganger i går, med stor suksess. Filmen vises i dag fire ganger på Otertun i Storfjord.  

– Identifiserer seg med filmen

Kinoansvarlig Elna Karlsen har aldri opplevd maken til interesse enn nå og tror hun vet forklaringa.

– Jeg tror at folk identifiserer seg med den. Vi er spent på å se hva det er filmen vil fortelle, ikke minst fordi det har vært så mye positivt i media om filmen.

– Mye samer i området

Lars Olsen fra Skibotn var statist i ni dager under filminnspillingen og han har meninger om hvorfor folk i Nord-Troms vil se filmen.

– Her i Storfjord og Kåfjord-området var det mye samer i den tida, det kan ha en sammenheng med det også, sier Lars Olsen.

Lover flere forestillinger

Og hvis det ikke er nok med fire forestillinger i Oteren, så lover Elna Karlsen at folk ennå har mulighet til å se filmen.

– Kanskje vi må sette opp flere forestillinger hvis det er stor interesse, sier hun. 

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK