Storbyfilmer prioriteres fremfor regionale

– Det er triste tall, men ikke særlig overraskende, sier regissør Tommy Wirkola.

Den suksessrike filmregissøren fra Alta slo gjennom som langfilm-regissør i 2007 med «Kill Buljo», som ble produsert i Nord-Norge.

To år senere regisserte han filmen «Død Snø». Filmen ble springbrettet til Hollywood, hvor han har regissert Hollywood-filmen «Hansel and Gretel: Witch Hunters» i 2013.

• Les også: Filmskaper bekymret: – En spennende del av norsk film dør

– Det unike med Norge er ikke storby

I fjor høst publiserte forsker Bjørn Eirik Olsen ved Norges arktiske universitet (UIT) en rapport, som Nordnorsk Filmkommisjon bestilte.

Rapporten viser at Nord-Norge står for kun 2,1 prosent av all film som produseres i Norge, mens 81 prosent produseres i Oslo-regionen.

Forskerens rapport tar et oppgjør med Norsk filmpolitikk.

Olsen syns det er urovekkende at byer prioriteres fremfor regioner.

– Det er det samiske og regionale som er unikt og spennende i Norge, ikke storbyproblematikken. Den er nesten likedan i alle storbyer over hele verden, sier Olsen

Norsk filminstituttet (NFI) er uenige til skjevheten.

Støtter nordnorske filmprosjekter

Norsk filminstitutt bevilget over halvparten av alle søknader fra Nord.

NFIs årsrapport for 2019 viser at det kom 15 søknader fra Troms, hvor seks fikk støtte. Tre søknader fra Finnmark hvor to ble innvilget. I Oslo kom det 182 søknader hvor 43 ble innvilget.

Det opplyser avdelingsdirektør Lars Løge for utvikling og produksjon i NFI.

Tallene i årsregnskapet viser imidlertid at det er nesten utelukkende er filmskapere i Oslo-regionen som har produsert spillefilmer i Norge, ifølge regnskapet i 2019.

Hele 92,5 millioner gikk til spillefilm-prosjekter i Oslo.

Blant andre regioner var det kun Troms som fikk 16,1 millioner kroner får å lage spillefilm.

• Les også: Norsk filminstitutt vil gjøre mer for samisk film

Mellomstore og store filmer nesten fraværende

Uit-forskeren viser til at det produseres mange kortfilmer og dokumentarer i Nord, men nesten ingen filmer som krever et større produksjonsteam.

– I Nord-Norge har vi en brukbar andel av korfilmer og dokumentarer, men vi har lite av mellomstore og store filmproduksjoner, sier forsker Bjørn Eirik Olsen.

Mangelen av store filmprosjekter i nord er ødeleggende for filmmiljøet. Fagfolk må flytte sørover for å finne jobb.

– Det er en utfordring at filminstituttet ikke har nok kompetanse om bransje og næring, sier forskeren.

NFI svarer på kritikken og understreker at de arbeider målrettet og strukturert med innsikt og kompetanseutvikling for å nå de politiske målene som Kulturdepartementet setter.

– En del av mandatet vårt er å arbeide med regional satsing og samarbeid, sier Løge.

Har ventet 13 år på en ny samisk spillefilm

To samiske filmskapere Ingir og Marja Bål Nango er på randen til å bli Oscar-nominert med kortfilmen «Tunger».

De har allerede begynt å skrive manus til en spillefilm, men kritiserer Norsk filminstituttet for å ikke tilrettelegge for det.

Sist det ble produsert en samisk spillefilm var i 2008. Da produserte den anerkjente samiske regissøren Nils Gaup «Kautokeino opprøret».

– Det er 13 år siden! Forstår ikke folk at dette er en skandale?, spør regissør Marja Bål Nango i podkasten Tett på .

Norsk filminstitutt har gitt flere samiske spillefilmer tilskudd til utvikling, men til selve produksjon er det få samiske filmer som har fått tilskudd.

• Les også: Vil skaffe 200 millioner til større urfolksfilmer

– Dette henger også sammen med hvor mange det som faktisk søker om å lage samiske filmer, sier Løge.

De aller fleste spillefilmene som søker produksjonstilskudd hos NFI når aldri opp.

Han opplyser at rundt 75 prosent av alle søknader om spillefilm blir avslått.

– Konkurransen er beinhard, sier han.

Norges filminstitutt har nylig gitt tilskudd på seks millioner til en samisk musikalfilm «Árru». som koreograf og filmprodusent Elle Sofe Sara skal lage.

• Les også: «Veiviseren» en av Norges ti beste filmer

Ole Giæver har også fått ni millioner kroner i produksjonstilskudd fra NFI til å lage «La elva leve». Spillefilmen har en budsjett på 40 millioner.

«La elva leve» er et slagord som aksjonister brukte mot Stortingets vedtak i 1978. Norske myndigheter hadde planer om å bygge en demning i Alta-Kautokeinovassdraget, midt i hjertet av Sápmi.