Hopp til innhold

Elsket og utskjelt 50-åring

Joikakakene har lagt en turbulent fortid bak seg og kan feire med en salgsøkning.

Jubileumsboks med Joika-kaker.

Joikakakene er norges mest kjøpte middagshermetikk gjennom tidene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En smilende samegutt har prydet boksen med joikakaker i 50 år, og fortsatt er de små kjøttkakene av reinsdyrkjøtt, og nedlagt i brun saus populære.

Mens reinslakteriene sliter med å få avsetting på vanlig reinkjøtt, ser bare populæriteten til de små kjøttkakene i boks til å øke.

– Joika er nok Norges mest kjøpte middagshermetikk gjennom tidene. I år vil vi trolig sette til livs 1,5 millioner bokser, 15 prosent mer enn i 2009, sier merkevaresjef Kjersti Sørby i Nortura til e24.no .

- Nostalgi

Hun varsler ingen stor feiring av femtiårsjubilanten, men markeringer rundt om i butikkene vil det bli.

Joikakaker i viltsaus.

– De fleste nordmenn har jo kjent de hermetiske Joikakakene i viltsaus mesteparten av sitt liv. Derfor skal vi si høyt og tydelig fra om at Joika er blitt femtiåring, sier Sørby.

Ifølge førsteamanuensis Bendik Samuelsen ved Institutt for markedsføring på Handelshøyskolen BI, er også Joika et produkt som de fleste nordmenn har vokst opp med.

– Matretten er en vane vi har overtatt fra foreldrene våre, så det ligger også mye nostalgi i å holde tradisjonen i hevd, sier Samuelsen.

Han mener gjenkjennelse har vært avgjørende for suksessen.

– Det er for risikabelt å tukle med både oppskriftene og boksen, mener han.

Trøbbel for joikakakene

Situasjonen for joikakakene har ikke alltid vært like rosenrødt, som det kan virke som det er for tiden.

Forbrukerrådet krevde i 2003 at det skulle være mer reinkjøtt i Joika-kakene for at produsenten i Namsos skulle få lov til å kalle dem for reinsdyrkaker. Samer i Finnmark hadde da klaget over produktet.

Det vakte oppsikt da den samiske kultur- og rettighetsforkjemperen Arne Nilsen Anthi fra Alta gikk ut og sa at Joikakakene var et overgrep mot samisk kultur.

Anthi mente at reinskjøttinnholdet på 84 gram i en boks som veier 800 gram, var altfor lite til å kalle produktet for "reinsdyrkaker i viltsaus". Han mente derfor at det er et et misbruk av samene å pryde hermetikkboksen med ei tegning av en blid samegutt i kofte.

– Det er som å male opp en hest, kaste oppi en bit elg og selge det som elgkaker, uttalte han til Nationen. Næringsmiddeltilsynet har nå vurdert Anthis klage for å finne ut om det er villedende å kalle Joikakaker for reinsdyr i viltsaus.

Nok rein i joikakakene

Anthi klagde saken inn for Forbrukerrådet, og der fikk han medhold.

– En Joikabolle innheholder kun 21 prosent reinkjøtt, og det er villedende for forbrukeren, når dette blir kalt ei reinsdyrkake, sa forbrukerpolitisk rådgiver Hilde Helgesen like etter at klagen var et faktum.

Næringsmiddeltilsynet i Namdal fant imidlertid etter en grundig vurdering ut at det var ikke noe galt med joikakakene.

Det er nok reinsdyrkjøtt i Joika-kakene , mener Næringsmiddeltilsynet i Namdal.

Varebetegnelsen reinsdyr i viltsaus kan ikke anses som villedende for forbruker. Imidlertid mener tilsynet at det vil være en nyttig veiledning for forbrukerne om mengden storfekjøtt og fårekjøtt også ble angitt i varebetegnelsen.

Joikaboksen inneholder 55,5 gram storfekjøtt og 28 gram fårekjøtt. I tillegg tilsetter produsenten Trønder-Mat en slump fiskefett i sausen

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby