Oslo kan bli Uslu – unge kvener vil ha offisielt kvensk navn på Oslo

«Vi har fått et offisielt kvensk navn på Norge, Norja, og vi behøver også et offisielt kvensk navn på hovedstaden Oslo.»

Det skriver den kvenske ungdomsorganisasjonen Kvenungdommen – Kvääninuoret i en e-post den sendte til Språkrådet i fjor.

4. mai 2021 fastsatte Stortinget et offisielt navn på kongeriket Norge for samiske språk og for kvensk, men ungdomsorganisasjonen mener også landets hovedstad må få et offentlig vedtatt kvensk navn.

Det handler om vår verdighet, mulighet til å delta i staten som likeverdige borgere og revitaliseringen av det kvenske språket, står det i e-posten.

– Det skulle bare mangle, sier Emelie Nilsen (29). Hun er en ung kven fra Nesseby i Øst-Finnmark som har bodd i Oslo siden 2013. For henne hadde et fastsatt kvensk navn på den andre hjembyen betydd mye.

– Det hadde gjort hovedstaden mer inkluderende for oss kvener, sier hun.

Les også Stortinget vedtok kvensk og samisk navn på Kongeriket Norge

– Hadde følt meg enda mer hjemme

Nilsen syns det er helt naturlig at hovedstaden i Norge får et kvensk stedsnavn. Kvener er en av nasjonale minoritetene i Norge, og derfor er Oslo også vår hovedstad, sier hun.

– Selv om det er langt hjemmefra, er Oslo hjembyen til mange av oss.

Ifølge Nilsen er mange unge fra det kvenske kjerneområdet, Troms og Finnmark, nødt til å flytte hovedstaden for å studere og jobbe. Slik har Oslo blitt en naturlig og stor samlingsplass spesielt for unge kvener.

– På samme måte som Oslo i dag er landets største sameby, er det også landets største kvenby.

Nilsen er en av de mange som ikke fikk lært språket i barndommen. Selv om hun ikke er kvensk språkbruker, hadde navnet betydd mye for henne på papiret.

– Om Oslo får et offentlig kvensk stedsnavn, vil jeg føle meg enda mer hjemme her, sier Nilsen.

NRK forklarer

Hvem er kvenene?

Hvem er kvenene?

Kvener/norskfinner er en av de fem nasjonale minoritetene i Norge.

De andre nasjonale minoritetene er romanifolket/tatere, romer, skogfinner og jøder. Samer har status som urfolk i Norge.

Hvem er kvenene?

Kvenene er etterkommere etter folk som vandret til Nord-Norge fra Nord-Finland og Tornedalen i Nord-Sverige fram til 1945.

Hvem er kvenene?

De første kom allerede til området 1500-1600-tallet, men flyttingen startet for alvor på 1700-tallet, særlig til Nord-Troms, Vest-Finnmark, Indre Finnmarks og Ofoten-området.

Hvem er kvenene?

På 1800-tallet kom de også til Øst-Finnmark.

Hvem er kvenene?

Fram til begynnelsen av 1900-tallet hadde de slått seg ned langs hele kysten i nord.

Hvem er kvenene?

Ved folketellingen i 1875 ble 24,2 prosent av befolkingen i Finnmark registrert som kvener.

Hvem er kvenene?

I Troms ble 7,7 prosent av befolkingen registrert som kvener.

Forrige kort

Neste kort

Språkrådet jobber med saken

Pål Kristian Eriksen, seniorrådgiver for Kvensk stedsnavnstjeneste i Språkrådet, kan bekrefte at de har hatt en dialog med Kvenungdommen om navnesaken.

– Vi var først litt usikre på hvor vi står juridisk sett da de tok kontakt med oss, forteller han.

Den kvenske stedsnavnstjenesten arbeider i utgangspunktet med stedsnavn innenfor det kvenske kjerneområdet. Derfor var de usikre på om et kvensk stedsnavn på Oslo var innenfor mandatet de jobber med.

– Men det ser lovende ut, kan han nå si.

Siden Språkrådet også var med i arbeidet på å få vedtatt et offisielt kvensk navn på kongeriket, tror Eriksen at de også kan være med i prosessen for å vedta et offisielt kvensk navn på hovedstaden.

– Vi har ikke kommet kjempelangt med saken ennå, men det er under arbeid.

Ifølge Eriksen skal stedsnavnstjenesten neste ta kontakt med Sametinget. Oslo har nemlig heller ikke et offisielt samisk stedsnavn, og de samiske organisasjonene og byrådet i Oslo har jobbet lenge for å få det på plass.

– Vi er interessert i å samarbeide med Sametinget og se hva som har skjedd i deres prosess og lære om det. Det hadde vært fint å få plass både offisielt kvensk og samisk stedsnavn på vår hovedstad, sier Eriksen.

Vil være med i prosessen

Det er ikke bare den yngre generasjonen som ønsker å få vedtatt et offisielt kvensk navn på Oslo. Nils-Einar Ørnebakk, leder i en av de lokale kvenforeningene på Sørlandet, er glad for å høre at prosessen er i gang.

– Stedsnavnet er en del av vår identitet. Det er fint å bruke navnet til hjemstedet på ditt eget språk.

Ørnebakk er opprinnelig fra Skibotn i Storfjord og er en av de få som kan kvensk. I Oslo har han bodd i mange tiår og håper at alle kvener som er bosatt på Østlandet, kan være med i navneprosessen.

– Språkrådet må gjerne ta kontakt med oss og de andre kvenske organisasjonene i området.

Selv om saken fortsatt er i oppstartsfasen, er Ørnebakk håpefull. Ifølge han har det skjedd utrolig mye på den kvenske fronten i Oslo.

Hans kvenforening, Kven Østlandet, har lenge arrangert kvenske språkkaféer på Oslo S, i slutten av juni tok Kvenungdommen over Nasjonalmuseet, og siden 2020 har kvenflagget blitt heist foran rådhuset på kvenfolkets dag, 16. mars.

– Initiativet til heising av kvenflagget kom fra ordførerens kontor. Hun brenner for minoriteter så jeg tror at det er mulig å få et kvensk navn på Oslo på plass, sier Ørnebakk.

NRK Kvensk har tatt kontakt med bystyret i Oslo for å få vite hva ordføreren mener om å få et offentlig vedtatt kvensk navn på hovedstaden. Kulturbyrådet Omar Samy Gamal svarer at det ikke er noe de har vurdert per nå.

– Byrådsplattformen som vi styrer etter sier at vi ønsker å få godkjent et samisk stedsnavn for Oslo. Det er jeg glad for, og det er det jeg jobber med å få plass nå.

Saken om å få anerkjent et offisielt samisk navn på Oslo har versert i mange år, men fikk ekstra fart etter byrådet i sin politiske plattform, byrådssamarbeidet 2019-2023, skrev inn at de ønsker å synliggjøre Oslo som en mangfoldig hovedstad gjennom et samisk stedsnavn. Om byrådet også vil få på plass et kvensk stedsnavn, kan ikke Gamal svare på, men han vil at Oslo kan være en god plass å bo for alle.

– Norge har et urfolk og fem nasjonale minoriteter. I tillegg er hovedstaden hjem for et hundretall ulike minoritetsgrupper. Vi ønsker å være en god by for alle, sier kulturbyrådet.

Les også Kvenflagget ble heist for første gang i Oslo i 2020

Oslo, Uslu eller Ušlu

Om Oslo får et kvensk stedsnavn, hva blir det da? Det kan ikke Eriksen fra Språkrådet svare på.

– Oslo har, det som vi vet, ikke hatt noen tradisjonelle kvenske navn. Det har i stedet vært det norske navnet som har blitt brukt på kvensk, sier han.

«Oslo» hadde ifølge Språkrådet vært et alternativ. Stedsnavnstjenesten har allikevel tidligere også kommet med en annen uformelle tilråding, «Ušlu».

Det vil nemlig ifølge Språkrådet være den korrekte måten i kvensk rettskriving for å gjengi den mest vanlige norske uttalen av Oslo. På kvensk uttales bokstaven «u» nemlig som «o», og «o» som «å».

Om man beholder den norske stavemåten Oslo, så vil det ikke passe helt med kvensk rettskriving, for det ville i så fall betydd at navnet ville blitt uttalt som «åslå». De bruker for så vidt stavemåten Oslo på finsk, men finnene uttaler da også navnet som «åslå», mens vi regner med at de fleste kvener vil uttale navnet på byen med norsk uttale, står det i det uformelle forslaget Språkrådet ga til Kvenungdommen.

Navnet kan derfor også bli Ušlu, eller rett og slett Uslu.

Emelie Nilsen liker forslagene Ušlu og Uslu. De hadde gitt mest mening for henne. Nils-Einar Ørnebakk liker mer den norske stavemåten, altså Oslo. Eriksen vil imidlertid understreke at Språkrådet ikke har en offentlig mening om navnet.

– Det er helt umulig å si akkurat nå hvilket navn det eventuelt blir. Det må gå gjennom flere høringsrunder, og vi må diskutere det også faglig sett, sier Eriksen.