Jubler for det største samepolitiske fremskrittet på mange år

– Det er den viktigste lovendringen i denne sametingsperioden. Det fortjener en liten feiring, sier sametingspresident, Aili Keskitalo.

Med 71 mot 14 stemmer vedtok Stortinget en endring i Sameloven som skal sikre at samiske synspunkter blir hørt også i lokalpolitikken.

Ordningen gjelder lovsaker, arealbruk, ressursbruk, opplæring, helse og andre saker som kan påvirke samenes hverdag.

Både bykommuner i sør og kommuner i tradisjonelle samiske områder, må forholde seg til ordningen.

Kun Frp stemte imot loven. De mener ordningen begrenser lokaldemokratiet.

– Kan bygge tillit

Dagens vedtak i Stortinget er en del av oppfølgningen av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13, som ble levert helt tilbake i 2007 (ekstern lenke).

Saken får dermed nå sin slutt etter nesten 10 år med forhandlinger om lovforslaget.

Keskitalo gleder seg over at så mange års arbeid har fått uttelling.

– Jeg har fått oppleve hvordan konsultasjoner kan bygge tillit, og gi bedre beslutninger på et statlig nivå. Jeg ser fram til at det samme kan skje på regionalt og lokalt nivå, sier hun.

• Les også: Sametinget møter Fylkesmannen om Spildra

10 år med forhandlinger

En av dem som også jubler litt ekstra i dag er sametingsrådets politiske rådgiver, Eirik Larsen.

Han har jobbet flere år med denne lovendringen.

– Dette betyr at myndighetene er pliktig til å involvere Sametinget eller samiske interesser tidlig i beslutningsprosessen. Målet for konsultasjonene er å bli enige, forklarer han.

Dagens ordning om konsultasjon bygger på en avtale fra 2005.

Forskjellen fra den avtalen til dagens lovvedtak, er stor.

– En lov vil virke mer forpliktende enn en avtale, påpeker Larsen.

• Les også: Dale svarer Sametinget: – Vi har fulgt våre forpliktelser

Viktig der samer er i mindretall

Lovendringen betyr nok mer for samer som lever i områder der de er i mindretall, tror Larsen

– Det vil ikke være like stort behov for konsultasjoner i Kautokeino som i Alta. I Alta er samene i mindretall. Kautokeino er derimot i realiteten et samisk selvstyre, forklarer Larsen.

Han har store forventninger til denne ordningen

– Det vil bli et nyttig verktøy for demokratiet i Norge, sier Larsen.

• Les også: Den typiske samen er nå ung og urban

– Begrenser lokal selvstyre

Fremskrittspartiets fylkestingsgruppe i Troms og Finnmark er derimot skuffet over loven.

– En lovfesting av konsultasjonsplikten begrenser det kommunale selvstyret, sier Rut Olsen til NRK.

Hun viser også til at det i fylkeskommunene og kommunene allerede er representasjon fra samer, kvener og norske.

• Les også: Frykter «hemmelige» møter med Sametinget

Hennes partikollega på Sametinget, Arthur Tørfoss, tror endringen fører til mer byråkrati.

– Med dette kan Sametinget stoppe all utvikling i hele Nord-Norge, uten at folket får vite om det, sier han.

Tørfoss viser til at det i vedtaket står at «konsultasjoner skal ikke avsluttes så lenge partene antar at det er mulig å oppnå enighet».

– Det kan bety at Sametinget kan tvære ut en sak i årevis, sier Tørfoss.

– Tvert om. Dette handler om å involvere berørte samiske interesser tidlig i en beslutningsprosess. Da kan det ryddes opp i uklarheter. Det er lettere å rydde opp tidligere enn senere. Da kan man slippe eventuelle omkamper, svarer politiske rådgiver, Eirik Larsen.