Hopp til innhold

Ønsker samisk navn på hurtigruteskipet

Sametingspolitiker ønsker at man nå vurderer et samisk navn på det nye hurtigruteskipet, og foreslår navnet MS Davás.

Trollfjord

Vibeke Larsen ønsker samisk navn det på det nye hurtigruteskipet. Her bildet av skipet Trollfjord.

Foto: Trond Gansmoe Johnsen

Det er leder for Aps sametingsgruppe, Vibeke Larsen som foreslår at Hurtigruten vurderer et samisk navn på det nyeste skipet sitt, siden de er på jakt etter et navn til skipet.

- Etter over 100 års seilas med et titalls norske skipsnavn, bør rederiet kunne vurdere et samisk navn, sier Vibeke Larsen.

Første nye hurtigrute på 10 år

Samiske områder

Hun viser til at hurtigruten daglig seiler gjennom sjøsamiske områder og forbi steder med samiske stedsnavn.

Vibeke Larsen

– Hurtigruten bør kalle det nye hurtigruteskipet sitt MS Davás, sier Vibeke Larsen.

Foto: Arbeiderpartiet

- Hurtigruten er historien om Norge - et land tuftet på to folk, nordmenn og samer. Derfor ville det ikke vært ukledelig at det gjenspeiles i ett av skipene.

Hurtigruten har vært og er hovedpulsåre for Kyst-Norge og har gjennom sitt virke knyttet kystbosettingen sammen.

Har navnet

Vibeke Larsen ønsker at det nye skipet får navnet MS Davás, som betyr nordover.

I dag er Hurtigruten et fyrtårn og varemerke for Nord-Norge. Fornyelse av flåten er også et uttrykk for videre satsing av dette fyrtårnet, både innen gods og turisme.

- Hurtigruten har utviklet seg til også å bli et turistmål i seg selv, og turister fra alle verdenshjørner bruker Hurtigruten til å oppleve både naturen og kulturen her nord, mener Larsen.

Samisk kultur

Larsen trekker frem at den samiske kulturen er et av trekkplastrene og Hurtigruten tilbyr turister blant annet opplevelsestur til Davvi Siida i Kjøllefjord.

- Det hadde vært naturlig at Hurtigruten hadde et ønske om at et av deres skip bar et samisk navn, og at de samiske miljøene sender inn gode forslag, avslutter Vibeke Larsen i en pressemelding.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK