– Nå er det kun et spørsmål om hvor mye olje det er. Det er viktig å finne ut før noen eventuelt skulle skli på oljen. Det er en stor opgave å forberede seg på den nye situasjonen, hvor Grønland blir økonomisk selvforsynende og dermed kan bestemme hvordan landets politiske situasjon og samarbeidsrelasjoner skal være fremover, sier Lars-Emil Johansen, til .
Johansen er en kjent politisk figur på Grønland. Han representerer partiet Siumut, og var Grønlands andre statsminister fra 1991 til 1997.
Nå understreker han at det er viktig at grønlandske politikere tenker langsiktig og forbereder Grønlands fremtidige forhold til Danmark.
Milliardinntekter
En eventuell oljeutvinning ved Grønland vil formentlig gi inntekter i milliardklassen, lyder vurderingen fra naalakkersuisut (det grønlandske hjemmestyret).
– Alle oljeselskaper vet allerede hvilke skatteforhold de går inn til. Såfremt det blir utvunnet olje ved Grønland skal selskapene betale 59 prosent av overskuddet til Grønland, sier naalakkersuisoq for erhverv (næringsminister) Ove Karl Berthelsen (Inuit Ataqatigiit) til .
Berthelsen sier at det nå er altfor tidlig å antyde hvor store inntekter dette kan gi til den grønlandske landskassen.
– Vi vet ennå ikke hvor stor en mengde olje det eksisterer i feltene, og hvor mange tønner olje det kan produseres i forbindelse med det. Det kommer også an på hvilken pris oljen har, og derfor er det vanskelig å si hvor mye denne 59 prosenten vil utgjøre rent økonomisk, men det dreier sig nok om milliarder, antyder Berthelsen.
Kan føre til løsrivelse fra Danmark
Grønlands offisielle navn er Kalaallit Nunaat, som betyr 'menneskenes land', og er innlemmet i Det danske riksfelleskap.
Grønlands statsminister Kuupik Kleist (Siumut).
Foto: JOERGEN CHEMNITZ / APDen 21. juni 2009 fikk Grønland utvidet selvstyre på de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Med dette ble mye av kompetansen og ansvaret overført fra danske politiske myndigheter til grønlandske politiske myndigheter. Man har gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske stat.
Naalakkersuisut (hjemmestyret) har allerede planer om å etablere et oljefond, slik at inntektene også vil kunne brukes av kommende generasjoner.
Grønlands mulige fremtid som styrtrikt oljeland kan i ytterste konsekvens føre til at landet totalt løsriver seg fra Danmark og blir en selvstendig stat.
– Det er altså ikke i all evighet at vi kan sitte og nyte nyheten om at det er olje i vår undergrunn. Vi blir nødt til å forberede den konkrete planleggingen av fremtiden, enten det dreier seg om en fri-assosiasjon med Danmark eller en som en selvstendig stat. Så snart vi er kommet oss over den store gleden om oljenyheten, må vi begynne å tenke konstruktivt og langsiktig, sier Lars-Emil Johansen.
