Hopp til innhold

Kaller Sameskolen i Hattfjelldal for «helt unik»

– Med tanke på historien Norge har inn mot samiske språk, er Sameskolen i Hattfjelldal noe vi ta opp igjen i revidert budsjett, sier nestleder i Venstre, Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen

Ola Elvestuen er nestleder i Venstre, og helt klart på at Sameskolen ikke må nedlegges.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Onsdag formiddag presenteres det reviderte budsjettet for 2016, og mange håper nå Sameskolen i Hattfjelldal i denne runden får tildelt penger til videre drift. Blant dem er nestleder i Venstre, Ola Elvestuen. Er ikke Sameskolen nevnt i budsjettet, kommer han til å kjempe for å få det inn.

– Skolen er et viktig tilbud hvis vi tenker på den unike språkkompetansen som ved nedleggelse kommer til å blir borte. Det sørsamiske språket er et lite språk, som gjør at hver elev som lærer seg det er viktig, sier han.

Han har nettopp besøkt Sameskolen for å møte dem som jobber der, og står fortsatt sterkt på at skolen er viktig.

– Vi vil legge vekt på skolen inn i de forhandlingene vi skal ha om revidert budsjett, sier Elvestuen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sameskolen i Hattfjelldal

Sameskolen i Hattfjelldal var ikke en del av regjeringens statsbudsjett for 2016. Onsdag blir det klart om regjeringen har endret mening i det reviderte statsbudsjettet som legges frem.

Foto: Næjla Kappfjell

To mot to partier

Skolen ble bestemt nedlagt i fjor desember, noe som møtte massiv motstand fra lokalpolitikere og tidligere elever. Mandag var Ole Henrik Bjørkmo Lifjell og Fransisca Kappfjell Herbst i Oslo for et møte med kunnskapsministeren.

– Han har ikke peiling på hvordan situasjonen er, sa de etter møtet, og krysset dermed fingrene for at Venstre og KrF vil hjelpe dem med å bevare skolen.

Den hjelpen er tilsynelatende ikke langt unna.

– Er det sånn at KrF også prioriterer Sameskolen høyt?

– Det er fire partier som skal vedta budsjettet, og KrF var med på merknadene vi lagde i forbindelse med budsjettet i fjor.

Elvestuen forteller til NRK at Venstre har en stor vilje til å ta opp igjen kampen om Sameskolen. Han tok turen til Hattfjelldal som et ledd i vurderingen av skolen.

– Når vi drar på besøk og bruker tid på en sak som denne, er den viktig. Dette er et lite språk, det er truet og Norge har et stort ansvar for å ivareta og støtte oppunder sørsamer. Dette er noen helt avgjørende uker, avslutter Elvestuen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK