Hopp til innhold

Ola (57) jubler over ny verdensrekord

Rundt 100 fremmøtte utenfor Tromsø rådhus var vitne til ny verdensrekord i håndstående dans.

Ola Stinnerbom jubler for verdensrekord.

SMADRET VERDENSREKORDEN: Ola Stinnerbom var et eneste stort smil eller å klart den store kraftprøven.

Foto: Håkon Mudenia

– Det føles fantastisk, sa en utmattet Ola Stinnerbom like etter å ha smadret verdensrekorden.

Den tidligere verdensrekorden ble satt av kanadieren Gordon Lindsay og lyder på 14 minutter og 8 sekunder. Den nye rekorden er på 26 minutter 12 sekunder.

Verdensrekorden er registrert på en privat nettside. Derfor regnes den bare som uoffisiell verdensrekord.

– Jeg gjør dette for å få Sápmi på kartet, sier den stolte verdensrekordholderen.

Dette skjer på Verdens Internasjonale Dansedag. Begrepet forklares nederst i artikkelen.

Ola Stinnerbom sekunder etter verdensrekorden.

UTMATTET: Ola Stinnerbom lå paddeflat i flere minutter etter at han hadde satt den nye verdensrekorden.

Foto: Håkon Mudenia

En dans om samenes dødsrike

Ola Stinnerboms kraftprøve er ikke bare et vanlig verdensrekordforsøk.

Det er også en solodans og et akrobatisk verk om den samiske verden, Sáivu eller Dødens rike.

Det er en performance, som utforsker muligheten til å stoppe opp - og danse opp og ned.

Stinnerbom opplyser at joiken gir danseren ekstrakrefter til å tåle påkjenningene.

Han har over lang tid utviklet denne vakre dansen, som fremføres i en konstant flyt av sakte bevegelser.

Ola Stinnerbom før verdensrekordforsøket i Tromsø.

Ola Stinnerbom sa før rekordforsøket at han grugledet seg.

Foto: Håkon Mudenia

Ola Stinnerbom sier han har brukt 15 år på å trene seg opp til kunne prøve seg på verdensrekorden i håndstående dans.

– Det kreves mye trening. Du må huske at det er farlig å stå opp ned for lenge. Alt blod havner i hodet. Det tar rundt fire-fem års trening å ikke få alt blod i hodet, forklarer Stinnerbom.

Festival med samisk fokus

Stinnerbom er samisk tradisjonsbærer, multikunstner og utøvende kunstner.

57-åringen har jobbet med scenekunst i over 30 år. Han har produsert over 100 scenekunstoppsetninger og danseforestillinger.

Dansestuntet er en del av Vårscenefest 2022. Festivalen ble åpnet onsdag formiddag og avsluttes på lørdag.

Ola Stinnerboms håndstående dans.

HØY KLASSE: Ola Stinnerbom viste scenekunst, dans og akrobatikk i verdensklasse.

Foto: Håkon Mudenia

Temaet for i år er samisk scenekunst. Alle forestillinger, alle samtaler, alt under Vårscenefest 2022 har et samisk fokus.

– Temaet er samisk scenekunst. Festivalen ligger i Tromsø og her bor det mange samer. Alle forestillingene har enten et samisk tema eller samiske scenekunstnere, opplyser medlem i festivalen programråd, Stein Bjørn.

Fun fact: Verdens Internasjonale Dansedag markeres 29. april på datoen for fødselsdagen til Jean-Georges Noverre (1727–1810). Han regnes som grunnleggeren av moderne ballett. Begivenheten ble etablert av UNESCO i 1982 og introdusert i Norge i 2000. I Norge feires Dansens dager 29. april til 1. mai.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK