Øker barnehageplasser til samiske barn – glede og skepsis fra samisk hold

– Sjømannsbyen er en barnehage der vi har to stengte avdelinger, nå har vi tenkt å åpne en av avdelingene og gjøre den til en ren samisk avdeling, der vi skal ha samiskspråklig personale, sier byråd Brage Larsen Sollund.

I flere år har det vært lange ventelister for å få plass i samisk barnehage i Tromsø. Nylig har det samiske foreldrenettverket i Tromsø signalisert at det er behov for minst 50 nye barnehgaplasser i byen.

• Les også: Krever flere samiske barnehageplasser

Venter på avklaring

Planen er å lage en ny avdeling med plass til 12 samiske barn ved Sjømannsbyen barnehage. Larsen Sollund tror at dette vil være et viktig tilbud for samiske familier i Tromsø.

– Det er uheldig å ha ventelister når vi vet verdien av å ta vare på samisk språk, jeg mener at alle kommuner som har mulighet bør tilrettelegge for det, sier han.

Han er optimistisk i forhold til avklaringer som gjenstår med Sametinget.

– Jeg tror at dette kommer til å bli et godt tilbud hvis vi får det til, nå gjenstår det å få noen avklrainger fra Sametinget, og det tror jeg at jeg får ganske snart, og da tror jeg at vi skal klare å få det til til august i all fall, sier Larsen Sollund.

Avventende

Den samiske barnehagen Guovssahas Sámimánáidgárdi har 47 plasser, og det var stor rift om de tre ledige plassene som barnehagen hadde i år. Gimle studentbarnehage har 16 samiske barnehageplasser. Også her er samiske barn på ventelister.

Småbarnsmor, Karen Inger Lise Anti, er blant de som ikke har fått barnehageplass til sin 7 måneder gamle sønn.

Hun er usikker på om den nye avdelingen vil lette på situasjonen for samiske foreldre i Tromsø.

– Jeg ønsker jo selvfølgelig først og fremst plass i den eksisterende samiske barnehagen, der jeg vet at alle ansatte snakker samisk, barna snakker samisk, og der leken ute på lekeplassen stort sett foregår på samisk, sier Anti.

Ved å etablere en samisk avdeling i en norskspråklig barnehage, er det fare for at de samiske barna også vil snakke mye norsk, all den tid de er en del av et miljø der mange snakker norsk, tror Anti.

– Hvorfor er ikke Guovssahas utvidet?

Småbarnsmoren, som opprinnelig er fra Karasjok, mener det er på sin plass å spørre om ikke byrådet i Tromsø heller bør arbeide for å styrke den eksisterende samiske barnehagen i byen.

– Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og byrådet i Tromsø har eksistert i fem år, og såvidt jeg vet så er ikke Guovssahas sámimánáidgárdi utvidet siden den avtalen trådte i kraft, sier Anti.

– Gledelige signaler

Leder i det samiske foreldrenettverket i Tromsø, Henrik Gaup, er glad for at kommunen vil øke antall samiske barnehageplasser. På sikt er det likevel en utvidelse av Guovssahas sámimánáidgárdi eller en helt ny samisk barnehage som er førstevalget for samiske foreldre i Tromsø, påpeker han.

Også sametingsråd Silje Muotka synes det er gledelige signaler fra Tromsø kommune.

– Kommunen vil selvfølgelig få støtte fra de eksisterende ordningene som Sametinget har til etablering av samiske barnehage plasser, og vi regner med at den nye etableringen som byrådet snakker om vil bli kommunisert til sametinget i nær framtid, sier Muotka.

Hun påpeker likevel at det er først og fremst er kommunens og ikke sametingets ansvar å sikre samiske barn tilfredsstillende barnehagetilbud.