Krever flere samiske barnehageplasser

Veldig mange samer har den siste tiden flyttet til Tromsø, som er den største byen i Nord-Norge. Men det har ikke kommet flere samiske barnehageplasser. Det er lange ventelister for å få plass i samisk barnehage.

Behov for i hvert fall 50-100 nye plasser

Guovssahas samiske barnehage i Tromsø, som ble etablert på 1980-tallet, har nå litt over 40 plasser. I tillegg har Gimle studentbarnehage samisk avdeling med over 20 plasser. Behovet er likevel mye større, mener leder i det samiske foreldrenettverket i Tromsø Henrik Gaup.

– Det er et behov for i hvert fall mellom 50 og 100 nye samiske barnehageplasser, og det kan hende at behovet er ennå større. Det er stor innflytting hit, mange jobber her, og det fører til at også behovet for barnehageplasser øker, sier Gaup.

I Tromsø bor det nå nesten like mange samer som i Karasjok, ifølge Sametingets valgmanntall. Mange samer flytter til byer . Spesielt Tromsø er populær blant samer.

• Les: Byene tiltrekker seg samer
• Les: – Trives godt i byen

Barn på venteliste

Gaup forteller at mange samiske barn står på venteliste for å få en barnehageplass.

– Mange har vært lenge på venteliste. I dag er det vel 17 barn på venteliste, men jeg tror det er store mørketall. Mange søker ikke i det hele tatt når de vet at det ikke finnes plasser. Mange samiske barn er i norske barnehager.

Han synes det er viktig for barnas samiske identitet at man får samisk barnehageplass.

– Å være sammen med andre samer gir en stor trygghet, spesielt i forhold til identitet. Hvis man mister språket allerede som barn, så er det vanskelig å ta den tilbake senere.

Ser på ulike løsninger

Nå har det samiske foreldrenettverket i Tromsø hatt møte med byrådet i Tromsø. De har framsatt et kortsiktig krav om flere plasser, men også et langsiktig krav om en ny stor samisk barnehage.

Byråd Brage Larsen Sollund i Tromsø er enig i at det skulle vært plass til alle som søker om plass. Derfor har kommunen nå begynt å jobbe med ulike løsninger.

Han sier at allerede til høsten kan det være mulig å få til kortsiktige løsninger, for eksempel å etablere samisk avdeling i en barnehage i Tromsø. Han synes det er viktig å dekke behovet som samiske barn har rett til. På lengre sikt kan det være behov for å bygge en ny barnehage, men det er ting som tar litt lengre tid.

– Det må være samsvar mellom de som søker og har krav på en plass og den kapasiteten vi har. Men det er ikke gjort over natta. Det krever litt tid, spesielt om man skal bygge.

Sametinget ser utfordringene

Også Sametinget har sett utfordringene som oppstår når flere samer flytter til byene.

– Vi ser at flere og flere barn trenger samiske barnehageplasser i byene. Det er veldig bra, men også en utfordring og noe som kan ta tid, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

– Hva kan Sametinget gjøre for å møte utfordringene?

– Vi må bruke politiske resursser på å prøve og påvirke både sentrale og lokale myndigheter. Jeg har hatt flere møter med kunnskapsministeren, hvor jeg har sagt til ham at barnehageloven må endres. Der må det komme tydelig fram at alle samiske barn skal ha rett til et samisk barnehagetilbud. Vi har jo også samarbeidsavtaler med mange byer og disse kan vi bruke for å få en kommunikasjon med kommunene om barnehageplasser.

Optimist

Leder i det samiske foreldrenettverket i Tromsø Henrik Gaup har tro på at de skal lykkes med å få flere samiske barnehageplasser.

– Etter møtet med den nye byråden er jeg optimist. De har mange gode tanker i forhold til det samiske i kommunen.