Samekvinner sliter i norske miljøer

I artikkelen Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status går det frem at samer har dårligere selvrapportert helse enn nordmenn, og at samekvinner jevnt over har dårligere helse enn samiske menn.

– Dette kan skyldes at fornorskingsprosessen og assimileringen har vært sterkere for denne lille gruppen som bor i typisk norske områder enn blant dem som bor i de syv kommunene som i 2004 utgjorde det samiske forvaltningsområdet, sier Ketil Lenert Hansen til Dagens Medisin .

Hansen er doktorgradsstipendiat og pedagog ved Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Han har skrevet den vitenskaplige artikkelen som er forhåndspublisert på nett i International journal of circumpolar health.

• LES: Samekvinner mest fruktbare

Mangler samisk kompetanse

Dårligst står det til blant samisktalende kvinner som bor utenfor de samiske forvaltningsområdene – altså blant innbyggerne i typisk norske områder i de 24 aktuelle kommunene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag – som totalt utgjør studiemassen.

Dette er kvinner som tilhører gruppen «Samisk bakgrunn 1», som innebærer at vedkommende og de to forrige generasjonene snakker samisk, ifølge Dagens Medisin .

Hansen tror årsaken skyldes at kvinnene har større problemer med å kommunisere med lege enn dem som bor i kommuner der helsetjenesten tar hensyn til det samiske språket.

– Fra før vet vi at de som snakker samisk, er misfornøyd med primærhelsetjenesten, sier han.

Hansen gjennomførte sin studie blant cirka 12.000 av totalt cirka 16.000 deltakere i Saminor-studien . I den nye studien var hver tredje deltaker same og hver trettende var kven, mens seks av ti var etniske nordmenn.

• LES: Mindre kreft blant samer

– Språk er viktig

Kommunelege i Harstad, Barbro Hætta-Jacobsen, synes undersøkelsen er interessant.

– Med tanke på at alle skal ha et like godt helsetilbud, så er dette et område man trenger bredest mulig kompetanse på, slår hun fast overfor NRK.

Hætta-Jacobsen er selv tospråklig og understreker at kommunikasjon er ekstremt viktig i møte mellom lege og pasient.

– Jeg har ikke opplevd det selv, men kan tenke meg at det er mange samiske kvinner i norske områder som har hatt det vanskelig på grunn av stigmatisering og fornorskning. Som lege vet jeg det er viktig for alle parter å kommunisere om helse og velvære på det språket som ligger deg nærmest.

• LES: Tabu å kontakte krisesenteret