Jenny-Krihke (19) vil lage en arena for sørsamisk

En ny nettside har fokus på å gjøre sørsamiske nyheter lettere tilgjengelig. Urfolksjournalist tror ikke nettsiden vil slå an.

Jenny-Krihke Bendiksen

HAR MYE Å FORTELLE: Jenny-Krihke Bendiksen tror at det er mer enn nok å skrive om fra sørsamisk område.

Foto: Privat / nrk

– Det er en ære å kunne bidra til et løft for språket, og lage en arena for daglig bruk.

Det sier journalist i den nye nettavisa, Saernieh.no, Jenny-Krihke Bendiksen. Hun er en av fire journalister i den nye nettavisa.

Finnes få andre tilbud

Det er Rørosnytt som har startet opp nettavisa som skal ha fokus på å skrive nyheter på sørsamisk.

Journalistene vil jobbe på tvers av landegrensen til Norge og Sverige for å binde Sør-Sápmi sammen. Håpet er å skape en god arena for sørsamisk debatt.

Skjermdump fra saernieh.no

NY NETTSIDE: Saernieh.no er en ny nettside for sørsamiske nyheter.

Foto: Skjermdump fra saernieh.no / nrk

– Det at «Saernieh» blir opprettet gjør sørsamer mer synlig i samfunnet, mener Bendiksen.

I dag finnes ingen sørsamisk tilbud på nett. Og det finnes ingen avis som skriver kun på sørsamisk.

– Savner samiske redaktører

Inga Marja Steinfjell

MASTER-SKRIBENT: Inga Marja Steinfjell har skrevet master i urfolksjournalistikk.

Foto: Åse Pulk/NRK

Inga Marja Steinfjell tror ikke nettsiden alene vil forbedre og forandre den sørsamiske debatten.

Steinfjell har studert urfolksjournalistikk, og har skrevet om hvordan den sørsamiske offentlige samtalen fungerer når det ikke finnes medier som rapporterer fra samfunnet.

– Saernieh.no er nok ikke plassen å diskutere sørsamiske forhold. Mange sørsamer har ikke godt nok språk til å delta i en samiskspråklig samtale, sier Inga Marja.

Sørsamiske områder, og spesielt Røros, har under senere tid hatt flere konflikter mellom reindriftssamer og bønder.

Steinfjell mener at samer ikke bruker lokalmedier for å diskutere samiske forhold, fordi fordi tilliten til mediene er lav.

– Media klarer sjelden å fange opp interne saker i det sørsamiske samfunnet. En forklaring kan være at det ikke finnes sørsamiske redaktører med kjennskap til samfunnet, sier Inga Marja Steinfjell.

Hun mener at de sørsamiske sakene ofte er fra et utfra perspektiv. Hvis man ikke har noen plass å diskutere og finne gode argumenter får man demokratiske mangler.

– Vi brukes av samer

Midlertidige redaktør for «Saernieh» Tore Østby tar imot kritikken godt.

– Det er viktig at det stilles krav til oss, jeg er glad for reaksjonen, sier Østby.

Han tror at konfliktene i området skyldes mangel på kunnskap.

I motsetning til Steinfjell, opplever Østby at «Rørosnytt» blir brukt av samer.

– Jeg håper at «Saernieh» skal bli en vesentlig medieaktør, sier Tore Østby.

Han forteller at «Rørosnytt» nå leter etter en sørsamisk redaktør til «Saernieh» som kan fange opp og ivareta sørsamiske interne saker.

Vanja Tørresdal

IMPONERT: Vanja Tørresdal synes Jenny-Krihke er flink til å oppdatere nettsiden med nye artikler.

Foto: Samiske veivisere / Samiske veivisere

Den sørsamiske lærerstudenten, Vanja Tørresdal tar imot det nye medietilbudet med åpne armer.

– Endelig har det kommet noe på sørsamisk på nett og det gjør meg veldig glad, sier Vanja.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK