NRK Meny
Normal

Nye larver kryper nordover

Den er grønn, glupsk og i ferd med å drepe enorme arealer med bjørkeskog på Nordkalotten.

Grønn larve

Seerbilde av Mona. (Instagram)

Foto: @monagr69

I disse dagene klekkes eggene som i fjor høst ble lagt på bjørkestammene.

Larvene går gjennom en hektisk vekstsesong. I løpet av få uker gnager de i seg alt de kommer over av knopper og blader. På en liten gren har forskerne funnet 150 lauvmark. Om man rister en bjørk, så regner det grønne larver.

De voksne sommerfuglene er aktive om natten og kan ofte ses i store mengder rundt utendørslamper om høsten. De lever en kort periode, men rekker å legge mange egg like før vinteren kommer.

Bjørk under press

– At det kommer nye arter har forrykket dynamikken. Bjørkeskogen blir satt under sterkt press, i tillegg endrer områdene under og rundt trærne karakter, sier seniorforsker Jane U. Jepsen ved Norsk institutt for naturforskning, til Aftenposten.

Sammen med Professor Rolf Anker Ims ved Norges arktiske universitet i Tromsø har hun ledet et stort forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet der de ønsker å finne ut hva som skjer, hvorfor og hvilke konsekvenser larveinvasjonen har.

Jepsen og Ims samarbeider med en gruppe forskere ved Framsenteret i Tromsø, og ved hjelp av satellittbilder og flere sesonger med feltarbeid har det vært mulig å følge utviklingen over store skogsarealer.

Svar som er funnet hittil

■ Det siste utbruddet av lauvmark, fra 2002 til 2009, strakte seg som et belte på vers av det nordlige Finland, Sverige og Norge og omfattet en tredjedel av bjørkeskogen.

■ Lauvmark angriper fjellskogen lenger sør også, men ikke så omfattende.

■ 2012 og 2013 var store lauvmark-år, særlig i Troms, og alt tyder på at det også i år vil bli høye tettheter av lauvmark.

■ Tidligere har sterk kulde om vinteren redusert antallet egg som overlever. I laboratorier har en målt at egg dør ved minus 35 grader. Nå er slike kuldeperioder sjeldnere, derfor overlever flere egg.

■ Angrepene har tidligere kommet syklisk. Dette skjer fortsatt, men et mildere klima har økt utbredelsen betydelig.

Årsaken?

Forskerne arbeider nå med å finne årsaken til at utbredelsen plutselig topper seg, og hva som skjer når et utbrudd starter.

– En bjørk kan overleve selv om bladene forsvinner, men klarer seg ikke om det skjer år etter år. Vår fjellbjørk er tilpasset de normale, kortvarige lauvmarkangrepene, men gjentatte angrep fra flere arter gir skogen virkelige problemer, sier Jane U. Jepsen.

Også det øvrige dyre- og plantelivet i skogen endrer karakter etter et lauvmarkangrep. Der larvene har spist knopper og blader, slipper solen til på bakken. Dessuten avgir de ekstra gjødsel. Dette resulterer i et skifte fra bærlyng til gress. Som igjen påvirker faunaen – fra smågnagere og insekter, til ryper og rein. Alle må tilpasse seg en ny flora, finne andre områder – eller dø.

Datainnsamling

Rolf Anker Ims påpeker at man trenger langsiktige data, for å få best mulig oversikt over hva som skjer. Han leder derfor det nystartede arbeidet med å skaffe lange måleserier om hva som skjer med fjellbjørkeskogen og tundraen, et «Klimaøkologisk observasjonssystem», COAT, som har vakt internasjonal oppmerksomhet blant klimaforskere.