Hopp til innhold

Ny stor reintragedie langs Nordlandsbanen

Et NSB persontog har søndag kjørt på rundt 80 rein, sør for Lønsdal i Saltdal kommune. Reineierne er frustrerte og mener reingjerder også her er løsningen.

reinpåkjørsel

Nok en gang har NSB-tog kjørt på rein i Nordland. Denne gangen i nærheten av Lønsdal. Reineiere er i området og har hittil telt 30 døde rein, og der er enda flere sier Per Thomas Kuhmunen til NRK-Sápmi.

Foto: Lars Nikolas Kuhmunen

– Vi har funnet rundt 80 av reinen vår påkjørt. 20 av dem måtte vi avlive siden de var så hardt skadet, forteller reineier Lars Nikolas Kuhmunen til NRK tidligere i dag.

Først meldte NSB om 30–40 påkjørte rein, men tallet har fortsatt å stige etter hvert som reineierne har funnet flere.

– Tallet er nå oppe i 80 rein. Man blir helt satt ut og deprimert, sier Kuhmunen.

Fikk vite det fra media

Søndag ettermiddag leste reineierne i Saltfjellet reinbeitedistrikt om en reintragedie langs Nordlandsbanen. Det viste seg at det var deres rein.

– Vi visste ingenting om det før vi leste om det i avisa.

Reineierne rykket straks ut til området der ulykken hadde skjedd, like sør for Lønsdal i Saltdal. Synet som møtte dem er langt trasigere enn de trodde.

– Langs jernbanen lå knuste rein og mye blod. Rundt 20 rein var fremdeles i live, men så hardt skadd at de måtte avlives på stedet, forteller reineieren.

Kuhmunen sier at noe må gjøres – og at den eneste løsningen er reingjerder.

reinpåkjørsel
Foto: privat

– Tragisk

Områdedirektør for Nordlandsbanen, Thor Brækkan i Bane NOR, forteller at det var et NSB persontog på vei fra Bodø til Trondheim som har truffet den store flokken. Påkjørselen skal ifølge Brækkan ha funnet sted like ved Trettnes i Saltdal kommune klokken 14:05.

Banesjef Thor Brækkan, Ofotbanen

– Det er tragisk at vi igjen har en slik hendelse, bare kort tid etter de andre, sier Thor Brækkan i Bane NOR.

Foto: Jernbaneverket

– Vi har folk på stedet nå, som sammen med reineierne skal finne ut av dette. De holder på med å avlive dyrene. Deretter blir de sendt til destruksjon.

Brækkan forteller at hastigheten settes ned så fort de har fått presise meldinger fra reineierne om hvor reinen befinner seg.

– Vi er i dialog med reineierne nå, og har satt ned hastigheten på ei 20 kilometer lang strekning, fra der reingjerdet slutter og nordover. Den kommer til å stå inntil videre, avslutter han.

reinpåkjørsel

Hittil har reineierne telt 30 døde rein langs Nordlandsbanen, og der er enda flere. De som er i området har ikke full oversikt over hvor mange rein som er blitt tatt av toget i dag klokken 14:05.

Foto: privat

– Må komme i gang med reingjerder

Reineier Per Ole Oskal fra Saltfjellet

Leder for i Saltfjellet reinbeitedistrikt, Per Ole Oskal.

Foto: Privat

Leder for i Saltfjellet reinbeitedistrikt, Per Ole Oskal sier det var trist å få beskjed om at det igjen er påkjørt så mange rein, og er enig med Kuhmunen i at gjerdene må opp snart.

– Nå må Bane NOR snarest mulig må komme i gang med arbeidet med å sette opp gjerdet for å hindre flere slike tragedier, sier Oskal til NRK-Sápmi.

Flere løsninger

Bane NOR opplyser at de i sommer satte opp reingjerder, men at disse står nord for der hendelsen skal ha skjedd. Pressesjef Thor Erik Skarpen sier at de ikke har vurdert reingjerder på akkurat dette området enda, men at det finnes flere andre løsninger som skal kunne forebygge flere påkjørsler på Nordlandsbanen.

– Noen reineiere har radiomerket flere av dyrene sine. Med slike data hadde vi kunnet se hvor dyrene befant seg, i tilfelle de var nær jernbanesporet. Dyrene kan også jages til der det er gjerde, det er det enkleste, avslutter Skarpen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK