Hopp til innhold

Ny stor reintragedie langs Nordlandsbanen

Et NSB persontog har søndag kjørt på rundt 80 rein, sør for Lønsdal i Saltdal kommune. Reineierne er frustrerte og mener reingjerder også her er løsningen.

reinpåkjørsel

Nok en gang har NSB-tog kjørt på rein i Nordland. Denne gangen i nærheten av Lønsdal. Reineiere er i området og har hittil telt 30 døde rein, og der er enda flere sier Per Thomas Kuhmunen til NRK-Sápmi.

Foto: Lars Nikolas Kuhmunen

– Vi har funnet rundt 80 av reinen vår påkjørt. 20 av dem måtte vi avlive siden de var så hardt skadet, forteller reineier Lars Nikolas Kuhmunen til NRK tidligere i dag.

Først meldte NSB om 30–40 påkjørte rein, men tallet har fortsatt å stige etter hvert som reineierne har funnet flere.

– Tallet er nå oppe i 80 rein. Man blir helt satt ut og deprimert, sier Kuhmunen.

Fikk vite det fra media

Søndag ettermiddag leste reineierne i Saltfjellet reinbeitedistrikt om en reintragedie langs Nordlandsbanen. Det viste seg at det var deres rein.

– Vi visste ingenting om det før vi leste om det i avisa.

Reineierne rykket straks ut til området der ulykken hadde skjedd, like sør for Lønsdal i Saltdal. Synet som møtte dem er langt trasigere enn de trodde.

– Langs jernbanen lå knuste rein og mye blod. Rundt 20 rein var fremdeles i live, men så hardt skadd at de måtte avlives på stedet, forteller reineieren.

Kuhmunen sier at noe må gjøres – og at den eneste løsningen er reingjerder.

– Tragisk

Områdedirektør for Nordlandsbanen, Thor Brækkan i Bane NOR, forteller at det var et NSB persontog på vei fra Bodø til Trondheim som har truffet den store flokken. Påkjørselen skal ifølge Brækkan ha funnet sted like ved Trettnes i Saltdal kommune klokken 14:05.

Banesjef Thor Brækkan, Ofotbanen

– Det er tragisk at vi igjen har en slik hendelse, bare kort tid etter de andre, sier Thor Brækkan i Bane NOR.

Foto: Jernbaneverket

– Vi har folk på stedet nå, som sammen med reineierne skal finne ut av dette. De holder på med å avlive dyrene. Deretter blir de sendt til destruksjon.

Brækkan forteller at hastigheten settes ned så fort de har fått presise meldinger fra reineierne om hvor reinen befinner seg.

– Vi er i dialog med reineierne nå, og har satt ned hastigheten på ei 20 kilometer lang strekning, fra der reingjerdet slutter og nordover. Den kommer til å stå inntil videre, avslutter han.

reinpåkjørsel

Hittil har reineierne telt 30 døde rein langs Nordlandsbanen, og der er enda flere. De som er i området har ikke full oversikt over hvor mange rein som er blitt tatt av toget i dag klokken 14:05.

Foto: privat

– Må komme i gang med reingjerder

Reineier Per Ole Oskal fra Saltfjellet

Leder for i Saltfjellet reinbeitedistrikt, Per Ole Oskal.

Foto: Privat

Leder for i Saltfjellet reinbeitedistrikt, Per Ole Oskal sier det var trist å få beskjed om at det igjen er påkjørt så mange rein, og er enig med Kuhmunen i at gjerdene må opp snart.

– Nå må Bane NOR snarest mulig må komme i gang med arbeidet med å sette opp gjerdet for å hindre flere slike tragedier, sier Oskal til NRK-Sápmi.

Flere løsninger

Bane NOR opplyser at de i sommer satte opp reingjerder, men at disse står nord for der hendelsen skal ha skjedd. Pressesjef Thor Erik Skarpen sier at de ikke har vurdert reingjerder på akkurat dette området enda, men at det finnes flere andre løsninger som skal kunne forebygge flere påkjørsler på Nordlandsbanen.

– Noen reineiere har radiomerket flere av dyrene sine. Med slike data hadde vi kunnet se hvor dyrene befant seg, i tilfelle de var nær jernbanesporet. Dyrene kan også jages til der det er gjerde, det er det enkleste, avslutter Skarpen.

Korte nyheter

  • Bivdet digaštallama sámi statistihka birra Norggas

    Sámediggeráđđi bovde digaštallat boahtteáiggi sámi statistihka Norggas. Dat boahtá ovdan Sámedikki preassadieđáhusas.

    – Maŋŋel 50 jagi oaidnemeahttunvuođas lea dál áigi ahte sámi álbmot oažžu saji maiddái statistihkas, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR) preassadieđáhusas.

    Sámediggeráđđi lokte Sámedikki čilgehusa sámi statistihka birra digaštallamii Sámedikki boahtte dievasčoahkkimis, gaskavahku geassemánu 7. beaivvi.

    Sámediggi čállá ahte reaidun adnojuvvo statistihkka áibbas mearrideaddjin gozihit norgga stáhta olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid sámi álbmoga ektui.

    Sámediggeráđi mielas maid lea statistihkka lihkka dehálaš addimis politihkkáriidda ja eará mearrideddjiide dárbbašlaš dieđuid dárbbuid ja hástalusaid birra mat leat sámi servodagas.

    – Jus eat lohkkojuvvo, de eat vuhtiiváldojuvvo. Nu lea dilli odne, ja eat mii oaččo eambbo ávkkálaš statistihka ja dieđuid iežamet birra jus eat daga juoidá fargga. Mii fertet veardidit man guhká vel galgat bissut seamma dásis, lohka sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund)
    Foto: Hans Ludvig Andreassen / Hans Ludvig Andreassen/NRK
  • Vil ha diskusjon om samisk statistikk

    Sametingsrådet inviterer til en diskusjon om fremtidens samiske statistikk i Norge, det kommer frem i en pressemelding.

    – Etter 50 års usynlighet er det på tide å gi det samiske folket en synlig plass også i statistikken, uttaler sametingsråd Runar Myrnes Balto i Sametingets pressemelding.

    ¨De mener statistikk er avgjørende for å overvåke menneskerettighetene til den samiske befolkningen og gir nødvendig kunnskap om behovene og utfordringene i samiske samfunn.

    Sametingsrådet ønsker å løfte Sametingets redegjørelse om samisk statistikk til debatt på det kommende plenumsmøtet den 7. juni.

    De vurderer flere grep, blant annet bruk av frivillig selvidentifikasjon i undersøkelser og registre, inkludering av samisk kulturell bakgrunn i Folkeregisteret, og å bruke Sametingets valgmanntall til generelle statistikkformål. Videre ønsker de å opprette et organ som skal forvalte samisk statistikk.

    Myrnes Balto påpeker at god urfolkspolitikk krever god urfolksdata, og at det er på tide å ta tak i mangelen på statistikk. De ønsker å vite mer om samiske rettigheter og situasjonen til samiske barn i barnevernet. Sametingsrådet inviterer derfor til en debatt om hvordan man kan utvikle en samisk statistisk populasjon basert på eksisterende registre.

    ​– Telles vi ikke, så teller vi ikke. Sånn er tilstanden i dag, og vi får ikke mer meningsfull statistikk og kunnskap om oss selv hvis vi ikke gjør noen grep snart. Vi må vurdere hvor mye lengere vi skal stå på stedet hvil, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.​

  • soitet beassat golgadit ruoššaluosa

    Dán geasi bivdorivttiid eaiggádagat soitet beassat geahččalit maid golgadeame ruoššaluossabivddu oktavuođas Deanu čázádagas. Dan varas goit ferte dahkat sierra plána, ja almmuhit áššis Lappi EJB-guovddážii. Almmuhus galgá dahkkojuvvot guokte vahku ovdalgo ulbmilin lea bivdit. Eanan- ja meahccedoalloministeriija mearrádusa mielde ruoššaluosa bivdoáigodat lea mihccamaras borgemánu lohppii. Dán geasi Deanu čázádagas oažžu bivdit buot eará guliid earret atlántta luosa.

    pukkellaks som har gytt, og er i ferd med å dø
    Foto: Knut-Sverre Horn / NRK