Hopp til innhold

Ny runde om tjæresand i Statoil

Statoil må trekke seg ut av tjæresand, krever Statoil-aksjonærene WWF og Greenpeace.

Utvinning av oljesand i Leismer

Statoil vil fortsette å utvinne oljesand fra Leismer-anlegget i Canada.

Foto: Helge Hansen / Statoil

I dag har Statoil generalforsamling i Stavanger. Statoil-aksjonærene WWF og Greenpeace har fremmet forslag om at Statoil skal trekke seg ut av tjæresandutvinning i Canada.

«Brudd på urfolks rettigheter»

WWF og Greenpeace mener at det ikke er i aksjonærenes langsiktige interesse at Statoil fortsetter med utvinning av tjæresand.

«Svært høye klimagassutslipp, usikker økonomi, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovsfestede rettigheter gjør utvinning av tjæresand til en uakseptabel strategisk satsning», skriver WWF og Greenpeace i forslaget sitt.

Anbefaler å stemme mot

Statoil ASA gikk inn i kanadisk tjæresand gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation i 2007. Canada har de tredje største oljereservene i verden etter Saudi-Arabia og Venezuela.

Styret i Statoil har kommet med respons til forslaget før det skal behandles av generalforsamlingen. Styret anbefaler at aksjonærene stemmer mot forslaget.

«Selskapet har kontinuerlig kontakt med lokalsamfunnene der vi driver vår virksomhet, og anerkjenner urbefolkningens og Metis-folkets unike rettigheter i henhold til den kanadiske grunnloven og lokal lovgivning. Selskapet satser på samarbeid og på å skape arbeidsplasser ved å bruke lokale entreprenører. Vi iverksetter også sosiale tiltak og utdanningsprogrammer for folk som bor i nærheten av operasjonene våre.»

– Fått anerkjennelser i Canada

Styret i Statoil trekker også fram at Statoil har vunnet priser og fått anerkjennelser i Canada.

I 2011 mottok Statoil anerkjennelse fra Canadian Association of Petroleum Producers for sitt innovative "Local Opportunity Centre" som ligger i Conklin, Alberta, og i 2012 vant Statoil prisen Responsible Canadian Energy Award for bruk av sporhunder til å overvåke dyrelivet.

I år har Statoil mottatt prisen Aboriginal Rewarding Partnerships Award fra Alberta Chamber of Resources and Aboriginal Relations for sitt arbeid i 881 Business Incubator. Prisen ble opprettet for å gi anerkjennelse til selskaper og urbefolkningspartnere som har vist fremragende resultater innen nyskaping, beste praksis i urbefolkningsprogrammer, bærekraft og kapasitetsbygging.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK