Ny runde om tjæresand i Statoil

Statoil må trekke seg ut av tjæresand, krever Statoil-aksjonærene WWF og Greenpeace.

Utvinning av oljesand i Leismer

Statoil vil fortsette å utvinne oljesand fra Leismer-anlegget i Canada.

Foto: Helge Hansen / Statoil

I dag har Statoil generalforsamling i Stavanger. Statoil-aksjonærene WWF og Greenpeace har fremmet forslag om at Statoil skal trekke seg ut av tjæresandutvinning i Canada.

«Brudd på urfolks rettigheter»

WWF og Greenpeace mener at det ikke er i aksjonærenes langsiktige interesse at Statoil fortsetter med utvinning av tjæresand.

«Svært høye klimagassutslipp, usikker økonomi, lokal miljørisiko og brudd på lokale urfolks grunnlovsfestede rettigheter gjør utvinning av tjæresand til en uakseptabel strategisk satsning», skriver WWF og Greenpeace i forslaget sitt.

Anbefaler å stemme mot

Statoil ASA gikk inn i kanadisk tjæresand gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation i 2007. Canada har de tredje største oljereservene i verden etter Saudi-Arabia og Venezuela.

Styret i Statoil har kommet med respons til forslaget før det skal behandles av generalforsamlingen. Styret anbefaler at aksjonærene stemmer mot forslaget.

«Selskapet har kontinuerlig kontakt med lokalsamfunnene der vi driver vår virksomhet, og anerkjenner urbefolkningens og Metis-folkets unike rettigheter i henhold til den kanadiske grunnloven og lokal lovgivning. Selskapet satser på samarbeid og på å skape arbeidsplasser ved å bruke lokale entreprenører. Vi iverksetter også sosiale tiltak og utdanningsprogrammer for folk som bor i nærheten av operasjonene våre.»

– Fått anerkjennelser i Canada

Styret i Statoil trekker også fram at Statoil har vunnet priser og fått anerkjennelser i Canada.

I 2011 mottok Statoil anerkjennelse fra Canadian Association of Petroleum Producers for sitt innovative "Local Opportunity Centre" som ligger i Conklin, Alberta, og i 2012 vant Statoil prisen Responsible Canadian Energy Award for bruk av sporhunder til å overvåke dyrelivet.

I år har Statoil mottatt prisen Aboriginal Rewarding Partnerships Award fra Alberta Chamber of Resources and Aboriginal Relations for sitt arbeid i 881 Business Incubator. Prisen ble opprettet for å gi anerkjennelse til selskaper og urbefolkningspartnere som har vist fremragende resultater innen nyskaping, beste praksis i urbefolkningsprogrammer, bærekraft og kapasitetsbygging.

Korte nyheter

  • Viesádijt gåhttju ságajda suohkanav hábbmitjit

    – Suohkana viesáda má ietja dán bargguj oassálassti åvddånahttemulmijt biedjat, ja dåjmajt åvddånbuktet dán sebrudakoassepládnaj. Dan diehti li viesáda árvvalusá ájnnasa. Dav tjállá Hábmera suohkan næhttabielen, ja gåhttju viesádijt álmmuktjåhkanibmáj. Dajna li viesáda maŋen sebrudakplánav hábbmimin. Suohkan gåhttju viesádijt rabás mielajn boahtet oassálastátjit. Tjåhkanibme l Ulvsvágen 26. biejve dán máno. Koronadåjma dal tjåhkanimen bærrájgåtseduvvi, valla jus e aktak sidá jalik máhte boahtet, de tjåhkanibme strijmmiduvvá.

    Hábmera suohkan - Hamarøy kommune
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Stor betydning for ekstra penger til samiske barnehager

    Sametingsrådet øker satsene for samiskspråklig kompetanse i tilskuddsordning for samiske barnehager og avdelinger. Sámetingsrådet gir 16 000 kroner ekstra for inntil to samiskespråklige ansatte. I tillegg øker de etableringstilskuddet med 200 000 kroner innen tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid.

    – Vi styrker innsatsen for rekruttering og samisk språk i samiske barnehager, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

    For den samiske barnehagen i Hamarøy, Vuonak mánájåroj, kommer dette godt med for å kunne satse på språkprosjekter de har ønsket. Barnehagen, som oversatt til norsk bærer navnet "Fra fjorden", ønsker å jobbe med et større prosjekt om fiske og havet.

    – Det har en veldig stor betydning og er veldig gledelig, sier barnehagestyrer Charlotte Paulsen om Sametingets ekstrabevilgning.

    Les på lulesamisk her.