– Det er på høy tid at vi tar en skikkelig debatt om statens eierandel i Statoil. Etter min mening bør staten selge seg ut eller i det minste kraftig ned i selskapet, sier Tore Nilssen, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO) til Aftenbladet.
I morgen avholder Statoil sin årlige generalforsamling. På første rad sitter Johan Alstad fra Olje- og energidepartementet som representerer staten. Han følger strømmen og stemmer i tråd med innstillingen.
Passive eiere, risiko og klimapolitikk
Den passive eierrollen er en av Nilssens grunner til at staten bør selge seg ut. Han mener også at eierskap i det statseide oljeselskapet er risikofylt. Oljeprisen endres, og det er ingen garanti for at Statoil vil være verdt det samme i fremtiden.
Klimapolitikken og utenlandssatsingen er neste grunn. Han mener staten sitter stille og ser på at Statoil deltar i svært kontroversielle prosjekter utenlands.
– Det er greit at Statoil som selskap bygger seg opp ute og har virksomhet i en rekke ulike land, og at noen av disse landene er kontroversielle. Men jeg syns slett ikke det er statens oppgave å være med på denne satsingen, forklarer Nilssen.
Kunne styrt mot politiske mål
Også professor Gunnar S. Eskeland ved Norges Handelshøyskole (NHH) er enig.'
Han mener de norske myndighetene kunne benyttet eierandelen i Statoil til å styre mot konkrete politiske mål.
– Men jeg vet ikke hvilke mål det skulle være, og da ville uansett forholdet til minoritetsaksjonærene bli problematisk. Historisk har Statoil vært et viktig og velfungerende virkemiddel for å nå slike mål, som kompetansebygging og verdiskaping, men nå er situasjonen trolig endret, sier Eskeland.
