Delegasjonen hadde møter med ordførerne i Tysfjord, Hamarøy og Steigen og var også på befaring i Nord-Salten for å gjøre seg kjent med området.
Hensikten med møtet var å informere og diskutere grunnlaget for å videreføre planleggingen av et regionalt flerkulturelt helse- og omsorgssenter på Drag i Tysfjord.
Lytt til saken på samisk:
Tysfjord-ordfører Anders Sæter er svært fornøyd med møtene.
– Jeg har en veldig god følelse med bakgrunn i de befaringene og samtalene vi har hatt. Dette fordi idéen om et flerkulturelt helse- og omsorgssenter faller jo godt under rammen av i den nye samhandlingsreformen innenfor helsesektoren som regjeringen nå igangsetter, sier Sæter.
Nødvendig både for eldre og yngre pasienter
En annen som åpenbart gleder seg over at planene på nytt har aktualisert seg er Lill-Tove Paulsen fra Tysfjord. 49-åringen har lenge sett behovet for et slikt helsesenter både ut fra egne pasienterfaringer og særlig ut fra hennes erfaringer som nær pårørende til eldre samer i Tysfjord.
Lill-Tove Paulsen vil ha sykehjem også til Drag. Her bilde fra Prestegårdstunet sykehjem i Kjøpsvik.
Foto: Harrieth Aira / NRK– Dersom senteret kommer hit til Drag så får vi også et sykehjem hit. Og det vil være spesielt bra for alle eldre samer som i dag må være på sykehjemmet i Kjøpsvik. Jeg tenker spesielt på mine tre eldre tanter som nå er på sykehjemmet der. De vil da kunne ha sykehjemsplass hjemme her på Drag, sier hun.
Paulsen mener sykehjemstilbudet i Kjøpsvik er bra, men det er etter hennes mening ikke det optimale tilbudet for samiske eldre.
– De får god omsorg der, det ser man jo. Men det er ikke bare det at du får god omsorg som teller. Hadde det vært sykehjem her på Drag så ville de kunne snakke samisk. De ville hatt mye tettere kontakt med oss, sin nærmeste slekt. Vi kunne besøkt dem oftere og vi hadde ikke vært nødt å tilpasse besøkene etter fergeavgangene mellom Drag og Kjøpsvik, sier hun videre.
– Jeg tror trivselen hadde vært mye bedre og de ville følt en helt annen trygghet med sykehjemsplass her på Drag, vektlegger hun.
Har reflektert over behovene ut fra egne pasienterfaringer
Men også Lill-Tove Paulsens egne pasienterfaringer har fått henne til å reflektere over helsetjenestene i Tysfjord.
Lill Tove Paulsen fra Drag venter på et eget helsesenterbygg tilpasset samiske pasienter.
Foto: Harrieth Aira / NRK– Det hadde vært fint å få komme til en lege eller møte helsepersonell som snakker samisk, noen som kan møte meg slik jeg er, sier hun.
– Det går jo bra for så vidt selv om legen ikke snakker samisk eller har kunnskap om min bakgrunn. Men jeg ser jo at vi ofte har behov for at en lege skal kunne forstå våre (samers) koder, kulturen vår, måten vi tenker på, for eksempel det forhold at vi samer tror at andre utenom leger også kan helbrede oss, sier hun videre.
– Dagens helsetjenester er jo det beste vi har akkurat nå, men ting kan gjøres enda bedre, mener Paulsen.
Det forhold at hun selv ble syk fikk henne til å reflektere over saken.
– Da jeg i fjor høst "møtte den såkalte veggen" var det en erfaring som jeg i dag på en måte er glad for å ha erfart. Min fastlege er utrolig dyktig og øvrig helsepersonell som jeg hadde behov for akkurat da, hjalp meg det beste de kunne, forteller hun.
– Men så har jeg tenkt i ettertid at det hadde vært bra å ha noen å snakke med som kanskje forstår meg enda bedre, min tenkemåte. Da hadde tingene blitt enda bedre. Derfor mener jeg det er behov for å utvikle helsesystemet hos oss i Tysfjord ytterligere, sier Paulsen.
Samhandlingsreformen skaper optimisme
Fred Andersen, tidligere kommunelege i Steigen, nå helseforsker på Árran - lulesamisk senter.
Foto: Harrieth Aira / NRKOg en av fagpersonene som var med når Drag Utvikling som er en sammenslutning av bedrifter på Drag, fremmet idéen om et samiske helse- og sosialsenter til Drag for snart ni år siden, er tidlige kommunelege i Steigen, Fred Andersen.
Fred Andersen som nå jobber som helseforsker på det lulesamiske senteret Árran, er svært optimistisk med tanke på realiseringen av prosjektet.
– Jeg synes det er veldig spennende at disse planene er kommet opp igjen. Og jeg er mer optimist denne gangen enn jeg noen gang tidligere har vært, sier han.
Han begrunner dette med at Tysfjord kommune har gjort veldig positive vedtak både når det gjelder bygging av nytt legesenter på Drag og sykehjemsplasser til Drag. I tillegg har Árran og Høgskolen i Bodø inngått en avtale om etablering av et forskningsinstitutt på Drag. Og den nye samhandlingsreformen innenfor helsesektoren vil ha stor betydning.
– Den nye samhandlingsreformen innenfor helsesektoren er en reform som vil omfatte alle kommuner der kommunene vil få en del oppgaver overført fra spesialisthelsetjenestene som de må ta hånd om. Disse oppgavene vil kreve høyere kompetanse og større ressurser til kommunen som Tysfjord ikke vil klare alene, sier han.
Han legger også vekt på at senteret må legge urfolksperspektivet til grunn.
– Helse- og omsorgssenteret på Drag skal være et senter som skal betjene hele befolkningen, men den må ha samisk kulturkompetanse og samisk språkkompetanse som basis. Det vil si at personer som jobber der skal være kjent med samisk miljø og livsverdier og inneha nødvendig språkkompetanse for å kunne snakke samisk med de pasientene som kommer, sier han.
– Dette er særlig viktig for pasienter som har samisk som sitt førstespråk at de skal få lov til å forklare sin livssituasjon på sitt eget morsmål. Dette er svært viktig for enhver av oss, og det blir ikke godt nok dersom en må bruke tolk eller at en skal være nødt til å gi sine forklaringer på språk nr. to som i mange tilfeller er norsk, vektlegger han.
– Vi har opplevd at personer som for eksempel har hatt Alzheimers sykdom og som ikke lengre kan snakke sitt andrespråk, faller til ro når de blir snakket med på sitt morsmål, på samisk. Og de får en langt større trygghet enn de har hatt når de bare blir møtt med et språk som de ikke har god nok kompetanse til å snakke eller til å forstå, legger han til.
Pengesøknad til departementet
Og ordføreren i Tysfjord, Anders Sæter forbereder nå en pengesøknad til departementet.
Tysfjord-ordfører, Anders Sæter.
Foto: Harrieth Aira / NRK– Jeg har oppfattet signalene dit hen at nå er det for oss å forberede en søknad og starte et forprosjekt for å få prosjektmidler til å sette i gang en utredning om hvordan dette skal se ut, sier han.
– Jeg føler avgjort at vi er et langt skitt nærmere en realisering, sier Sæter.
Og Fred Andersen er enig.
– Men dette er en oppgave som Tysfjord kommune ikke kan påta seg helt alene. Her må det til med et spleiselag både med stat og fylke. Staten må inn med midler både på utbyggingssiden og helt sikkert også på driftssiden, påpeker Fred Andersen som håper at dette snart ti år gamle prosjektet endelig kan la seg realisere.
