I voksen alder har han blitt et lykkelig barn. En del av denne lykken fant Forsberg gjennom sin egen morslekt i Kautokeino.
– Mitt hjerte er i Kautokeino. Slekta mi der har gitt tilbake utrolig mye, forteller 56-åringen til NRK Sámi Radio.
Terje Forsberg holder hodeskallen til sin tippoldefar Aslak Jakobsen Hætta. Han ble halshugd etter Kautokeino-opprøret i 1852. Bildet er hentet fra Forsbergs bok.
Foto: Lunde Forlag
Torsdag utgir Lunde forlag boka "Aldri for sent å bli et lykkelig barn".
Den er en historie om et mishandlet barn, omsorgsvikt og livet som påstått evneveik. Samtidig er det en fortelling om at det er mulig å reise seg og starte på nytt.
Forsberg får også muligheten til å fortelle om sin bakgrunn.
– Jeg er stolt av å være same. Slekta mi i Kautokeino har vært fantastisk etter at jeg fant dem i 1995, sier han.
– Lettelse
Terje Forsberg trodde han var evneveik i 40 år. Men etter sjekk hos psykolog ble slått fast at han hadde IQ i det øverste sjiktet.
– Da følte jeg en lettelse, og ville vise hele verden at jeg kunne skrive. Jeg satte meg ned og skrev og skrev. Først var jeg overbevist om at dette aldri kunne utgis. Men nå kommer altså boka, forteller han.
Torsdag lanseres den på en pressekonferanse i Oslo.
Ingen hevn
- Jeg føler jeg har fått en revansj, ikke hevn. Dette kan sammenlignes med et sjakkspill. Når du taper, så snur du brettet og begynner på nytt. Da har du muligheten til å vinne. For meg ble brettet snudd, og jeg var ikke evneveik og fikk spille på nytt. Og denne gangen vant jeg.
Forsberg skriver i innledningen at han i oppveksten følte seg som en katt som ingen eide.
"Håpet er at jeg, ved å stå fram med historien min, kan hjelpe andre som har opplevd noe lignende eller som blir mobbet og plaget i dag. Budskapet mitt er at det nytter å kjempe. Det er nemlig aldri for sent å bli et lykkelig barn."
Våkner av mareritt
Det er mange sterke og gripende skildringer i "Aldri for sent å bli et lykkelig barn". Han forteller om en brutal alkoholisert far.
Forsberg skriver om da faren en vinterdag forsøkte å drepe ham.
"Far var helt svart i øynene og så farlig ut. Da visste jeg at det var fare på ferde. Jeg prøvde å komme unna, men far var for rask. Han grep meg og snudde med opp ned, dukke meg under vann flere ganger."
– Hele barndommen her inn i meg hele tiden. Jeg har mareritt månedlig hvor jeg drømmer om at jeg flytter og blir torturert. Det er ikke langt borte, men jeg føler meg sterk og er herre i eget hus, forteller han til NRK Sámi Radio.
Sameopprører
Selv er Forsberg født i Rakkestad på Østlandet. Faren var fra Kiberg i Øst Finnmark, mens mora var fra Kvænangen.
– Jeg ble invitert hjem til mitt folk i Kautokeino. De har tatt veldig godt vare på meg. Endelig hadde jeg en slekt.
I boka framkommer det at Forsbergs tippoldefar Aslak Jakobsen Hætta ledet sameopprøret i 1852.
– Jeg tror jeg er veldig lik ham i måten å være på. Det opprørske han hadde og at sannheten skulle fram, ligger også i meg. Jeg føler meg nær tilknyttet til den tøffe mannen han var, forteller Forsberg til NRK Sámi Radio.
"En helvetes same"
Forsberg skriver hvordan hans faren reagerte da han fikk vite at kvinnen han var gift med var same.
"Først etter at mor og far gifta seg, fortalte mor var same. Det kunne ikke far og hans familie tåle, så det at hun var same, ble brukt mot henne ved enhver anledning. Vi hørte hele tiden at far skrek til mor: "din helvetes same". Vi var samebarna hennes.
– Det er aldri for seint å oppleve en lykkelig barndom. Det har jeg opplevd på en herlig måte, forteller Terje Forsberg til NRK Sámi Radio.
