Zoja og Natalja har liten støtte i kampen for å redde forfedrenes språk

Loga sámegillii

84 år gamle Zoja Nosova bor i Verkhnetulomskij eller Páj-Tuálam, som bygda kalles på østsamisk.

Nå opplever hun en gledens dag.

Hennes barnebarn Natalja Vaskova (28) har kommet fra Murmansk for å besøke sin bestemor. Zoja er en av de få i Russland som snakker østsamisk.

– I bygda vår er det flere som hevder at de behersker østsamisk. Min kusines datter er en av dem, men hun snakker ikke samisk med meg. Hun tør ikke, forklarer Nosova.

• Les også: Barnefestival med dystert bakteppe

Evakuerte til Finland

I dette området ikke så langt fra dagens grense til Finland bodde mange østsamer helt til 1940. Mange av dem drev med reindrift.

Østsamene hadde fire siidaer; Neiden, Pasvik, Petsamo og Suenjel.

Under andre verdenskrig ble Petsamo og Suenjel annektert av Sovjetunionen. De fleste østsamene ble da evakuert til Finland.

Noen få ble igjen på russisk side.

• Les også: Fremmer et truet språk i beste sendetid

En kamp mot tiden

Nosova og Vaskova erfarer at russiske myndigheter ikke bryr seg om å ta vare på samisk, men de gir seg ikke.

Vaskova har mottatt 20.000 norske kroner i støtte fra Samerådet til sitt eget språkprosjekt. Her er det bestemor som lærer unge samer østsamisk.

– Det er fem deltakere på kurset, men vi mangler læremidler. Det gir oss store utfordringer, men vi prøver i det minste å gjøre noe, sier Vaskova.

Hun mener det er viktig å ta vare på denne språklige kulturskatten.

Det er en kamp mot tiden.

– Hvis vi mister dette språket, så er det vanskelig å revitalisere det igjen.

• Les også: Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk

– Samiske foreninger bryr seg ikke

De to språkforkjemperne savner også engasjement fra de regionale sameforeningene.

– Det er ingen som hjelper oss. Vi har bare dette prosjektet, påpeker Nosova.

Presidenten i Kola sameforening, Jelena Rotsjeva, sier at foreningen er klar over utfordringene til truede samiske språk.

– Nå prioriterer foreningen å redde kildinsamisk, som er det største samiske språket på Kolahalvøya, forklarer Rotsjeva.

Østsamisk har den samme utfordringen som andre samiske språk i regionen.

Det er ikke så mange unge som interesserer seg for å lære forfedrenes språk.

– Ungdom har ikke tro på språket kan være nyttig for dem i fremtiden. De ser ingen karrieremuligheter eller andre fordeler, sier Nosova.

• Les også: Roman (34) fremmer et truet språk med musikk

– Pengemangel

Lederen for Samerådets kulturavdeling, Christina Hætta, sier at mangel på penger er den største utfordringen for samene på Kolahalvøya.

– De har langt færre finansieringsalternativer enn det vi samer i Norge, Sverige og Finland har, forklarer Hætta.

Hun opplyser at Samerådets kulturavdeling hvert år får gode søknader fra russisk side. I mange av prosjektene er det snakk om språkarbeid.

– Nå har vi blant annet finansiert forarbeidet til en elektronisk ordbok på kildinsamisk. Dette er et stort og viktig arbeid. Alle språkkyndige i Lovozero deltar i dette arbeidet, opplyser Hætta.

Sameforeningen i Murmansk regionen arrangerer treff for barn og unge. Her er tradisjonelt samisk arbeid og fangst i sentrum.

I tillegg er det mange kulturarrangementer, konserter og eventer, som tar sikte på synliggjøring av det samiske.

– For oss er det viktig å støtte tiltak som synliggjør samiske språk, understreker Hætta.

• Les også: Anastasia opplevde tvangsflytting to ganger, men det var mennene som fikk det verst