Hopp til innhold

Valget rørte Aili

Aili Keskitalo ble valgt til ny leder i NSR ved akklamasjon. Hun ble rørt da hele landsmøtesalen reiste seg.

Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg er en person som ofte må vise følelser, sier 40-åringen til NRK Sámi Radio.

Hun blir også presidentkandidat ved sametingsvalget til neste år.

Det 40. landsmøtet i Norske Samers Riksforbund (NSR) ble avsluttet i Kautokeino i formiddag.

HØR: Vil ikke styre i mindretall

- Lover å gjøre alt for å vinne

- Tilliten dere har vist meg, er en stor trøst og oppmuntring for meg etter det som har skjedd, sa Keskitalo i takketalen.

GULDAL: Giitá riikkačoahkkima

- Jeg lover å gjøre alt som skal til for å vinne samefolkets tillit neste år. Det er med stor ydmykhet og stolthet jeg tar imot dette vervet. Det er vanskelig å finne ord for følelsene mine nå når jeg har fått deres tillit, sa en rørt Keskitalo.

GULDAL: Ii dahto stivret unnitloguin

Gunn-Britt Retter fra Nesseby ble valgt til ny organisatorisk nestleder.

Keskitalo er fra Kautokeino. Hun har også tidligere vært leder i NSR Etter valget i 2005 ble 40-åringen den første kvinnelige sametingspresidenten.

I fjor valgte hun å gå av etter store samarbeidsvansker med støttepartiene på Sametinget.

Vil ikke styre i mindretall

Sannsynligvis må Aili Keskitalo innstille seg på samarbeid med andre partier og grupperinger dersom NSR vil ha styringen etter valget til neste år.

I dag ledes Sametinget av et sametingsråd som er i mindretall.

- Jeg synes Ap har vist at mindretallsstyring svekker Sametinget. Derfor mener jeg fortsatt at et flertallstyre er best for et minoritetsorgan som Sametinget, sier hun til NRK Sámi Radio.

Hun sier det i dag er umulig å spekulere hvem NSR skal samarbeide med etter valget.

- Vi håper jo selvfølgelig at gjennom samarbeidet med Samefolkets Parti greier å komme i posisjon; gjerne sammen med andre koalisjonspartnere. Men det er jo velgerne som skal avgjøre hvem som skal styre Sametinget, sier Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Holmberg nammaduvvon dáidaga gudnedoaktárin

    Ohcejohkalaš dáiddár Niillas Holmberg (33) lea nammaduvvon Lappi universitehta dáidaga gudnedoaktárin, čállá Yle Sápmi.

    Gudnedoaktárin viháheapmi lea alimus fuomášupmi, maid universitehta sáhttá olbmui addit.

    Lappi universitehta háliida dainna čalmmustahttit olbmuid, geat leat leamaš mielde ovddideamen universitehta dutkan- ja oahpahusdoaimma, bargguineaset ovddidan riikkaidgaskasaš ovttasbarggu dahje dahkan dovddusin lappilaš kultur- dahje ealáhussuorggi.

    – Ii dákkárii olmmoš leat goassige ráhkkanan dahje vuordde dakkáriid. Illu ja gudni. Ii dás eará sáhte lohkat, illusa Holmberg.

    Niillas Holmberg
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Gonagas biddjui buohccivissui Malaysias

    Gonagas Harald (87) lea buohccán luomus Malaysias ja lea doppe biddjon buohccivissui, čállá gonagasviessu preassadieđáhusas.

    Sus lea infekšuvdna, muhto oažžu buori divššu sihke malaysialaš ja norgga dearvvasvuođabargiin.

    Gonagas lea priváhta máŧkis Malaysias.

    Su almmolaš kalenddara mielde su boahtte bargobeaivi lea njukčamánu gávccát beaivve. Dalle galggašii jođihit stáhtaráđi šloahtas.

  • Boazodoallofierpmádat elfápmoloktema vuostá

    Finnmárkku ja Davve-Romssa boazodoallit leat ásahan boazodoallofierpmádaga elfápmoloktema vuostá.

    – Dát lea fierpmádat daidda geat šaddet gillát ređđehusa elfápmo- ja industriijaloktema geažil, čuvge Per John Anti. Son lea okta dain gii lea fierpmádaga duogábealde.

    Borgemánu 8. beaivve jagis 2023 almmuhii ráđđehus áigomušaid lasihit elfápmo- ja industriijadoaimmaid Finnmárkkus. Muolkkuid elektrifiserema oktavuođas dárbbašuvvo eambbo elrávdnji guovllus.

    Samepolitihkkáriid bealis ledje garra reakšuvnnat áigomušaide. – Suorggahahtti, dajai sámediggeráđđelahttu Maja Kristine Jåma.

    – Dál leat 24 bieggaindustriijaprošeavtta boazodoalloguovlluin, maid mii dovdat. Šaddá roassun boazodollui jus oktage dáin čađahuvvo, váruha Anti.

    Duorastaga ja bearjadaga lágida Sámediggi boazodoalloseminára Álttás. Fáddán lea sisabahkkemat boazodoalloeatnamiin, ja mo dáid eastadit vai buoremusat gáhttešii boazoguohtumiid.

    Les på norsk

    Per John Anti
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK