Hopp til innhold

NRK avslutter direktesendingen Reinflytting minutt for minutt

Forsinkelser fører til at NRK velger å ikke følge hele reinflyttingen. – Men jeg lover en heidundrende finale på direkten, sier redaktøren.

Beltevogn

Programmet produseres i denne spesiallagde vogna, som forsynes med strøm fra aggregat i vogna bak. Vognene trekkes av en beltevogn.

Foto: Sindre Skrede / NRK

– Vi hadde beregnet å være i mål i går eller i dag. Og vi er faktisk ikke i nærheten av å være der, forteller redaktør Ole Rune Hætta.

NRK følger reinflyttingen minutt for minutt kun fram til i natt.

Likevel skal siste del av reisen sendes på direkten, når reinflokken er framme ved Kvalsundet. Reinflyttingen avsluttes ved at reinen svømmer over sundet.

Du vil bli oppdatert om sendetidspunkt for den store finalen på nettsiden nrk.no/rein

– Handler om arbeidsmiljø

Årsaken til at NRK likevel ikke følger hele reinflyttingen er at programmet fikk forsinket oppstart, og at selve reinflyttingen strekker mye ut i tid.

– Det gjør at vi har vært på jobb fryktelig lenge, så det er best å gi seg mens man kan, og man har helsa i behold. Det handler om de ansattes arbeidsmiljø, sier Hætta, som selv er på vidda under produksjonen.

Ole Rune Hætta

– Det er nok en rekke skuffede mennesker, men jeg håper at seerne forstår at mannskapet ikke lar seg bytte ut på vidda 1. mai, sier redaktør Ole Rune Hætta.

Foto: Inga Renate Buljo / NRK

Storstilt finale

– Hva tenker du om at dere nå må ta en pause?

– Jeg er også ganske sliten nå, så jeg synes det er greit. Det er bedre å heller konsentrere seg om en stor kjempefinale som blir utrolig fint, svarer Ole Rune Hætta.

Men akkurat nå det skjer er det enda ingen som vet.

– Det skjer kanskje torsdag, fredag eller lørdag, gjetter Hætta.

Reinflytting kart

Den sorte prikken viser hvor reinen var søndag kl 15.30. Den grå streken viser reiseveien så langt, mens Kvaløya er det endelige målet.

Korte nyheter

  • Stor vilje til inkludering hos arbeidsgivere

    Ved utgangen av september er det 1 830 helt arbeidsledige og 870 delvis arbeidsledige i Troms og Finnmark.

    Dette gir en ledighet på totalt 2,1 prosent.

    I september ble det til sammen lyst ut 2 225 ledige stillinger i fylket. Behovet for arbeidskraft er fortsatt stort.

    – Mange ukrainske flyktninger er tilgjengelige for vårt arbeidsliv nå. De fleste jobber fortsatt med å styrke norskkunnskapene, men mange har både kapasitet og ønske om å jobbe, opplyser Kristin Røymo, fylkesdirektør i NAV Troms og Finnmark i pressemeldingen.

    Tilbakemeldingene fra bedriftene som allerede har ansatt kandidater fra Ukraina, er at de får inn dyktige medarbeidere som bidrar både med nye perspektiv, kapasitet og kompetanse, opplyser NAV.

    Troms og Finnmark er fortsatt blant fylkene med lavest ledighet. I landet ellers er ledigheten på 1,8 prosent helt ledige og 0,7 prosent delvis ledige, totalt 2,5 prosent.

  • "Haill"-duopmu galgá meannuduvvot Alimusrievttis

    Guolásteaddji Svein Magne Mienna dubmejuvvui guovtti nisson guolástanbearráigehččiid doarrádallamis. Dál galgá ášši meannuduvvot Alimusrievttis, dan lea Alimusrievtti guoddalanlávdegoddi mearridan, čállá duopmostuolu preassadieđáhusastis.

    Njukčamánu loahpas dubmejuvvui Mienna máksit 12.000 ruvnno go lea rihkkon ráŋggáštuslága paragráfa 156.

    Son galgá earret eará leat bivdán nisson guolástusinspektevrraid dánsut ja lohkan ahte soai galggašeigga njuiket fatnasii vai šattašii buoret bivdu - nu gohčoduvvon "haill".

    Maiddái lágamánnerievtti guoddalanáššis dubmejuvvui Mienna 12.000 ruvdnosaš sáhku. Dalle juo dieđihii advokáhtta Brynjar Østgård guoddalit ášši Alimusriektái.

    Ášši ii leat vuos beaiváduvvon Alimusrievttis.

    Fisker, Breivikbotn
    Foto: Jo Hermstad Trondsen
  • Ná háliidit bissehit nuoraid searvat joavkoveahkaválddálašvuhtii

    Dađistaga go veahkaválddálašvuohta lassána Ruoŧas, de oaidnit sullasaš ovdáneami maiddái Norggas. Dađi nuorat mánát rekruterejuvvojit kriminealla joavkkuide, dieđiha politiija Oslos.

    Ráđđehus oaidná dárbbu bidjat doaibmabijut eastadan dihte nuoraid searvat daid joavkkuide.

    Danne evttohuvvojit máŋga láhkarievdadusa, mat gusket veahkaválddálašdoaimmaide maid mánát vuollel 18 jagi doaimmahit:

    Juolgeleaŋka geavahuvvo go lea gildojuvvon oktavuohta ja orrun.

    Čađahit ráŋggáštusaid jođáneappo.

    Unnidit mieđihemiid logu.

    Čuovvut nuoraidráŋggášteami ortnega ii galgga šat leat eaktodáhtolaš, go lea duođalaš vearredáhkku, ráđđehusa oainnu mielde, mii lea kritihkalaš dasa ahte giddagasráŋggášteapmi unnán geavahuvvo go rihkku ortnega. Danne sii árvalit eanet bákku geavaheami.

    Duopmostuolut galget sáhttit ovttastit nuoraidráŋggáštusa ja eaktoduvvon giddagasa gitta 6 mánnui, dan sadjái go dálá lágat, go nuorat dušše sáhttet giddagassii geavvat jus rihkkot nuoraidráŋggáštusa geatnegasvuođaid.

    Politiijat sáhttet viežžat nuoraid jus eai boađe ráŋggáštus oktavuođas.

    Árvalusat meannuduvvo ráđđehuskonferánssas bearjadaga ja sáddejuvvojit dál Stuoradiggái.

    Loga olles ášši.

    Emilie Enger Mehl
    Foto: William Jobling / NRK