NRK Meny
Normal

Brasils "Alta-aksjon": Indianere kjemper mot gigantutbygging

To presidenter fra Norge møtte indianere som kan bli rammet av et gigantisk vannkraftprosjekt.

Xingu-demonstrasjoner

Denne uka har tusenvis demonstrert mot vannkraftprosjektet i Amazonas-jungelen.

Foto: Ricardo Moraes / Reuters/Scanpix

Xingu

For indianerne i Xingu-terrioriet i Brasil er elven livsviktig. Nå planlegges et gigantisk vannkraftprosjekt her.

Foto: Andre Penner / AP/Scanpix

– Jeg tør ikke å tenke på mitt folks framtid dersom hogsten ikke blir stoppet. Jeg frykter at vi ikke lenger vil overleve, sier Artitana Yawalafpiti til NRK. Han er en av lederne for indianerne i Amazonas som nå også slåss mot utbyggingen av elven Xingu.

Indianer-lederen møtte stortingspresident Dag Terje Andersen og sametingspresident Egil Olli på et folkemøte i landsbyen Diauarum i Amazonas-jungelen.

Formålet med presidentens reise til Brasil er å få vite hvordan nedhogsten av regnskogen har påvirket indianerens liv. De får også et innblikk på nært hold hvordan et gigantisk vannkraftprosjekt vil kunne påvirke livet til indianerne.

Alta-utbyggingen: En dråpe

Alta-utbyggingen som mange samer kjemper imot på 1970- og 1980-tallet, blir å regne som en dråpe i forhold til prosjektet i Brasil.

Sametingspresident Olli og stortingspresident Andersen i jungellandsby

Egil Olli (t.h.) og Dag Terje Andersen (i midten) møtte indianerledere i Xingu.

Foto: Bjørnar Dahl Hotvedt

– Opptil 40 000 indianere kan bli fordrevet fra sine hjem og skoger, melder Regnskogfondet (ekstern lenke).

Den siste tiden har indianere demonstrert mot Belo Monte-utbyggingen. Vannkraftprosjektet i Xingu-elva ble vedtatt for 20 år siden, men motstanden har forhindret byggestart. I februar godkjente imidlertid myndighetene utbyggingen.

Belo Monte blir verdens tredje største demning.

Elva Xingu (ekstern lenke) er livsviktig for indianerne i området. Etter utbyggingen vil 80 prosent av vannføringen i elva bli borte.

– Det er klart at elva er livsnerven for alle stammene som bor her. Vi vet ennå ikke hvor mange av vannkraftprosjektene som blir realisert. Vi kommer i hvert fall til å framholde at elvene er viktige for urfolket i Amazonas, sier stortingspresident Dag Terje Andersen til NRK.

Møtet med indianerne i Diauarum gjorde et sterkt inntrykk på begge presidentene fra Norge.

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold sier prosjektene bryter både med Brasils grunnlov og med internasjonale lover om urfolks rettigheter.

– Indianerne er ikke blitt konsultert forsvarlig, sier Løvold.

– Må få hjelp fra Norge

Andersen og Olli fløy i går over regnskogen i Amazonas. Fra lufta fikk de se den omfattende nedhogsten av skogen.

Regnskogen i Brasil

Stadig større områder i Brasil hogges ned.

Foto: Antonio Scorza / AFP/Scanpix

Ingen steder i verden er så store skogsområder blitt hogd, og dette fører til at indianernes områder forsvinner. Den kommende trusselen er altså utbyggingen av Xingu.

– Nå må vi få hjelp fra Sametinget og norske myndigheter til å stoppe dette. Denne hjelpen kan få brasilianske myndigheter til å ta hensyn til våre krav, sa indianerne.

Regnskogfondet har støttet bevegelsen i Brasil som jobber for å beskytte den 1900 kilometer lange Xingu-elven.

– Jeg merket meg at norsk støtte til indianernes interesseorganisasjoner har betydd mye i Xingu. Indianerlederne fortalte at støtten har gitt dem økte muligheter til å hevde sin rett overfor storsamfunnet. Det ser ut til at den norske støtten, både direkte til urfolk og støtten som er bevilget til Amazonas-fondet, gir viktige bidrag til bevaring av regnskogen i Brasil, sier stortingspresident Dag Terje Andersen (ekstern lenke).