Hopp til innhold

Brasils "Alta-aksjon": Indianere kjemper mot gigantutbygging

To presidenter fra Norge møtte indianere som kan bli rammet av et gigantisk vannkraftprosjekt.

Xingu-demonstrasjoner

Denne uka har tusenvis demonstrert mot vannkraftprosjektet i Amazonas-jungelen.

Foto: Ricardo Moraes / Reuters/Scanpix

Xingu

For indianerne i Xingu-terrioriet i Brasil er elven livsviktig. Nå planlegges et gigantisk vannkraftprosjekt her.

Foto: Andre Penner / AP/Scanpix

– Jeg tør ikke å tenke på mitt folks framtid dersom hogsten ikke blir stoppet. Jeg frykter at vi ikke lenger vil overleve, sier Artitana Yawalafpiti til NRK. Han er en av lederne for indianerne i Amazonas som nå også slåss mot utbyggingen av elven Xingu.

Indianer-lederen møtte stortingspresident Dag Terje Andersen og sametingspresident Egil Olli på et folkemøte i landsbyen Diauarum i Amazonas-jungelen.

Formålet med presidentens reise til Brasil er å få vite hvordan nedhogsten av regnskogen har påvirket indianerens liv. De får også et innblikk på nært hold hvordan et gigantisk vannkraftprosjekt vil kunne påvirke livet til indianerne.

Alta-utbyggingen: En dråpe

Alta-utbyggingen som mange samer kjemper imot på 1970- og 1980-tallet, blir å regne som en dråpe i forhold til prosjektet i Brasil.

Sametingspresident Olli og stortingspresident Andersen i jungellandsby

Egil Olli (t.h.) og Dag Terje Andersen (i midten) møtte indianerledere i Xingu.

Foto: Bjørnar Dahl Hotvedt

– Opptil 40 000 indianere kan bli fordrevet fra sine hjem og skoger, melder Regnskogfondet (ekstern lenke).

Den siste tiden har indianere demonstrert mot Belo Monte-utbyggingen. Vannkraftprosjektet i Xingu-elva ble vedtatt for 20 år siden, men motstanden har forhindret byggestart. I februar godkjente imidlertid myndighetene utbyggingen.

Belo Monte blir verdens tredje største demning.

Elva Xingu (ekstern lenke) er livsviktig for indianerne i området. Etter utbyggingen vil 80 prosent av vannføringen i elva bli borte.

– Det er klart at elva er livsnerven for alle stammene som bor her. Vi vet ennå ikke hvor mange av vannkraftprosjektene som blir realisert. Vi kommer i hvert fall til å framholde at elvene er viktige for urfolket i Amazonas, sier stortingspresident Dag Terje Andersen til NRK.

Møtet med indianerne i Diauarum gjorde et sterkt inntrykk på begge presidentene fra Norge.

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold sier prosjektene bryter både med Brasils grunnlov og med internasjonale lover om urfolks rettigheter.

– Indianerne er ikke blitt konsultert forsvarlig, sier Løvold.

– Må få hjelp fra Norge

Andersen og Olli fløy i går over regnskogen i Amazonas. Fra lufta fikk de se den omfattende nedhogsten av skogen.

Regnskogen i Brasil

Stadig større områder i Brasil hogges ned.

Foto: Antonio Scorza / AFP/Scanpix

Ingen steder i verden er så store skogsområder blitt hogd, og dette fører til at indianernes områder forsvinner. Den kommende trusselen er altså utbyggingen av Xingu.

– Nå må vi få hjelp fra Sametinget og norske myndigheter til å stoppe dette. Denne hjelpen kan få brasilianske myndigheter til å ta hensyn til våre krav, sa indianerne.

Regnskogfondet har støttet bevegelsen i Brasil som jobber for å beskytte den 1900 kilometer lange Xingu-elven.

– Jeg merket meg at norsk støtte til indianernes interesseorganisasjoner har betydd mye i Xingu. Indianerlederne fortalte at støtten har gitt dem økte muligheter til å hevde sin rett overfor storsamfunnet. Det ser ut til at den norske støtten, både direkte til urfolk og støtten som er bevilget til Amazonas-fondet, gir viktige bidrag til bevaring av regnskogen i Brasil, sier stortingspresident Dag Terje Andersen (ekstern lenke).

Korte nyheter

  • Avsluttet valgmanntall-saken - Sametinget setter i gang ny sak om valgmanntallet

    Etter NRKs avsløringer om «de falske samene», gjorde Sametinget en avtale med Telemarksforskning. De skulle undersøke kriteriene for innmelding i sametingets valgmanntall.

    Dette vekket sterke reaksjoner hos blant annet Nordkalottfolket. På grunn av politisk støy, valgte plenumsledelsen å avslutte saken.

    – Valgmanntallssaken er avslutta. Vi har sagt opp avtalen med Telemarksforskning, sier Tom Sottinen (Ap) som sitter i plenumsledelsen.

    Selv om Sametinget ikke lenger har noe med Telemarksforskning å gjøre, er plenumsledelsen er i gang med å forberede en sak for å styrke informasjonen om sametingets valgmanntall.

    – Så det vi gjør nå i plenumsledelsen, er å fremme en ny sak til plenum, som heter «styrking av informasjon om Sametingets valgmanntall», sier Sottinen.

    Han mener det er helt nødvendig med kunnskap om valgmanntallet for å kunne forvalte det.

    – Vi vil identifisere og drøfte konkrete informasjonstiltak som skal gi økt kunnskap om valgmanntallet, både hos folket og i storfamilien ellers.

    Han forteller at plenumsledelsen har noen tiltak de ønsker å fremme på plenum, men han mener at det trengs en full behandling av denne saken.

    – Så vi kommer med forslag til høsten, det blir åpen og full behandling i plenum da.

    Blant tiltakene som er aktuelle allerede i dag, er å informere om valgmanntallets kriterier til for eksempel offentlige institusjoner og videregående skoler.

    – Så det er tiltak som vi allerede har satt i gang, sier han.

    – Jeg tror det blir en veldig bra prosess det vi har nå. Og det er også en åpen prosess hvor vi har full behandling i komitéopplevelsen. På de tiltakene vi kommer til å foreslå.

    Tom Sottinen står koftekledd på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Svenske Sametinget skuffet over Riksdagen: – Bedre om vi hadde bodd på et hotell

    Denne uken har det svenske Sametinget plenum i det svenske riksdagsbygningen i Stockholm.

    – Jeg er kjempeskuffet, sier Marianne Gråik, leder for Samelandspartiet, til SVT Sápmi.

    Hun mener at riksdagsmedlemmene har vist lav interesse for Sametingets tilstedeværelse.

    Riksdagens talsperson Andreas Norlén åpnet Sametingets plenum denne tirsdagen, etterfulgt av en tale fra kulturministeren i Sverige, Parisa Liljestrand fra Moderaterna.

    Etter det har interessert fra riksdagsmedlemmene vært vagt.

    – Jeg trodde at det var derfor vi har plenum her, slik at vi kunne møte riksdagsmedlemmer for å slå av en prat og diskutere, så jeg er veldig skuffet, sier Marianne Gråik.

    Hun mener at det hadde vært bedre å være en annen plass.

    – Det hadde vært bedre om vi hadde bodd på et hotell i Stockholm slik at andre samer i området lett kunne ha kommet og møtt oss i pausene og snakket med oss, sier hun.

    Karl Lindberg, pressesekretær for talsmannen, sier at Riksdagen har jobbet for å fronte at sametinget er til stede.

    – Riksdagsadministrasjonen har også forsøkt å oppfordre medlemmer av Sametinget til å booke møter med riksdagens medlemmer, sier han.

    SVT Sápmi sendte en e-post til alle partigruppeledere i Riksdagen, og spurte hvorfor de ikke møter opp.

    Kun gruppeleder for Miljøpartiet svarte at de har møtt opp og vil være til stede.

    Etter e-posten deltok flere riksdagspolitikere på sametingets plenum på torsdagen.

    riksdagen