Hopp til innhold

Nordmenn drikker moderat

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) så nyter nordmenn moderate mengder med alkohol, mens våre naboer drikker betraktelig mer.

Rødvin

Nordmenn drikker i snitt 7,7 liter ren alkohol per år. I alle de andre nordiske landene drikkes det mer.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Ifølge en rapport om alkohol og helse fra WHO fra mai er det i Hviterussland det drikkes mest per innbygger. De topper listen med hele 17,5 liter ren alkohol per år.

Rapporten baserer seg på årlig gjennomsnittlig inntak av ren alkohol per innbygger over 15 år, i årene 2008-2010.

The Wall Street Journal har laget en oversikt over landene som drikker mest, og de som drikker minst.

Alle nabolandene drikker mer

På andreplass på lista er Moldova, deretter Litauen, og Russland på fjerdeplass, med henholdsvis 16,8, 15,4 og 15,1 liter alkohol per år.

I tillegg til nabolandet Russland, så er både Finland, Danmark og Sverige høyt oppe på lista. Finland på 15. plass med 12,3 liter, Danmark på 27. plass med 11,4 liter, og Sverige på 50. plass med 9,2 liter ren alkohol på år.

Nordmenn drikker 7,7 liter i året

Mens ovennevnte land tilhører kategorien land som nyter store mengder alkohol, så går Norge under kategorien moderat alkoholkonsum. I Norge drikkes det 7,7 liter alkohol per år. Norge ligger likevel over snittet i verden, men under snittet i Europa.

Dermed så er samisk ungdom godt under snittet i Europa, om man setter til grunn helseforsker Anna Rita Spein sin doktoravhandling fra 2007. Da avkreftet hun myten om den drikkfeldige samen, og sa at myten antakelig kommer av at når samisk ungdom først drikker så drikker de en del.

Tar livet av 3,3 millioner årlig

Lavest på lista er Pakistan, Libya, Kuwait og Mauritania, alle med en årlig forbruk av alkohol på 0,1 liter per innbygger over 15 år.

Ifølge rapporten koster skadelig alkoholbruk 3,3 millioner mennesker livet hvert år. Det utgjør 5,9 prosent av alle dødsfall.


Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.