Hopp til innhold

Folk flytter til Nesseby

Nesseby er den eneste samekommunen som har tilflyttingsvekst. Kautokeino har størst fraflytting.

Kommunevåpen Unjárga Nesseby

Kautokeino kommune har den største utflyttingen av de samiske kommunene, 154 personer flyttet mens 97 flyttet til kommunen. Det betyr at kommunen for år 2009 fikk minus 57 personer på nettoinnflytting.

Den minste samiske kommunen Nesseby, var den eneste som fikk pluss på nettoinnflyttinger, 51 personer flyttet til Nesseby i 2009, mens 44 personer flyttet fra kommunen.

Gratis barnehage

Ordføreren i Nesseby Inger Kathrine Juuso smiler.

Ordfører Inger Kathrine Juuso

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Ordførereren i Nesseby, Inger Kathrine Juuso er glad og stolt for denne utviklingen. Nesseby kommune har i flere år hatt befolkningsnedgang. Ordfører Juuso tror at de spesielle tiltakene kommunen har iverksatt, har gitt resultater.

HØR:Inger Kathrine Juuso

– Kommunen har spesielt etablert tilbud til barnefamilier og tilbud om gratis barnehage, gratis SFO og gratis boligtomter og jeg vil tro at det er disse tilbudene som gir oss befolkningsvekst, sier Juuso.

Mangler boliger

klemet Erland Hætta

Ordfører Klemet Erland Hætta

Foto: Thor Thrane / NRK

Klemet Erland Hætta er ordfører i Norges største kommune, Kautokeino som har den største utflyttingen av de samiske kommunene. Hætta sier det er vanskelig å si hva som er årsaken til at så mange flytter fra kommunen.

HØR: Klemet Erland Hætta

– Det er jo selvsagt ikke bra for oss at folk flytter ut av kommunen, men vi tror at årsaken til liten innflytting kan være boligmangel. Jeg har hørt folk si at det er vanskelig å finne bolig eller leilighet i Kautokeino, sier Klemet Erland Hætta.

Kommunen har nå igangsatt arbeid med tilrettelegging av nye boligfelt.

Flyttinger til/fra kommuner

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat