Daam saerniem, dihte tjïlten dåaktere Nina Kjenstadbakk, NA plaaran dæjstas iehkeden bievnedi.
Dihte neehleh skïemtjelasse lea viruse skiemtjelasse mij båata destie neehlehviruste «morbilli». Daestie skïemtjelasseste åådtje vaejlie jih maahta jeatja almetjidie varkie laanestidh. Maana- vaksijneprogrammesne, dihte maana daam voestes vaksijnem «MMR» 15 asken raajeste åådtje, jih mubpien aajkan gosse lea 11-12 jaepien båeries.
– Daan mearan, dellie barre akte maana daam skïemtjelassem åådtjeme. Mijjieh daelie daam geehtebe, Kjenstadbakk jeahta.
Daate maana daam skïemtjelassem måantas iehkeden åadtjoeji.
– Daan skïemtjelassen bijre tjuerieh bievnedidh, daam dihte Folkhelseinstituttet stillie. Daelie goerehtibie gubpede, daate skïemtjelasse båata, tjïelten dåaktere vaestiede.
Eah leah gaajkh maanah mij vaksijnem vaalteme
Daelie tjuerieh gaajhkesidie bïevnedidh jih ov-messie maanah eevtjedh jih vaksijnem vaeltedh.
– Pryøvebe daelie ohtsedidh, daejtie maanide mah eah leah vaksijnem vaalteme, Kjenstadbakk jeahta.
Minngemes aejkien neehlehskïemtjelasse Nøørjesne lij jaepien 2011 jih daan åvteln 2007, dihte tjïeltendåaktere bievnede.
- Ij leah ennje naan sohte daestie skïemtjelasseste sjidteme. Daan gaavhtan, eelkin daam vaksijnem jaepien 1969 nuhtjedh.
Guktie dejnie maanine daelie?
– Dihte daelie buaranamme, dihte dåaktere Kjenstadbakk vaestiede.
Nøørjesne dellie 95 % daejstie maanijste daam vaksijnem vaeltieh jih daan gaavhtan ij lea naan stoerre sohte daestie skïemtjelasseste sjïdteme.