Hopp til innhold

Nav omskolerer folk ut av næringen – reineier reagerer kraftig

Reineier og sametingsråd synes det er forkastelig at reindriftsutøvere omskoleres ut av reindrifta hvis de blir syke.

Reingjerde

SLITER: Hvis reineierne på dette bildet hadde havnet i Nav systemet ville de færreste fått den hjelpen de trenger.

Foto: Inga Gunhild Buljo Kemi

Nav har ikke tiltak knyttet til reindriften spesielt. Det kommer fram i en forskning gjennomført av Norges arktiske universitet (UiT).

Dette får sametingsråd og reineier Hans Ole Eira til å reagere kraftig.

Hans Ole Eira

REAGERER: Det blir feil når folk omskoleres vekk fra næringen, mener reineier og sametingsråd Hans Ole Eira.

Foto: Kenneth Hætta

Han mener det er merkelig at utøvere skal veiledes ut av reindrifta.

– Jeg vil si at det er undertrykkelse av enkeltpersoner og en hel næring. Reindrift er ikke bare et yrke, men også en kultur og et levesett, forklarer han.

– Reineiere må få muligheten til å komme tilbake til samme jobb, som de har hatt. Det hører ikke hjemme noe steder, at får avslag på tilskudd til hjelpemidler.

Eira vil personlig ta kontakt med Nav, for å etterlyse en tiltaksplan spesielt tilpasset reindrifta.

Ingen støtte til hjelpemidler

Forskningen til førstelektor Berit Dahle Thorslund ved UiT viser at de faller utenfor på mange måter.

Berit Dahle Thorslund.

FORSKER: Berit Dahle Thorslund konkluderer med at Nav ikke er tilpasset reindrifta.

Foto: Privat

– Informantene mine har foreslått tilskudd til tekniske hjelpemidler, slik det gjøres i andre yrker, sier Dahle Thorslund.

Nav ser ikke på dette som et egnet tiltak.

Tekniske hjelpemidler kan være venstrehåndsgass til snøskuter, hvis hånden er skadet, og vinsj til å løfte opp snøskuteren med.

Noen har også opplevd å få avslag på stolpebanker til reingjerde og GPS til dyrene.

Ifølge Dahle Thorslund ønsker Nav å omskolere reindriftsutøverne til et annet yrke, og på den måten veiledes ut av reindriften.

I forskningen har de sett på dem som blir syke eller uføre, og/eller skal avklares til videre arbeid.

Nav tar ikke hensyn reindriftsåret

En annen utfordringen de møter på er språkproblemer i møtet med Nav. Folk med samisk som morsmål vil helst ha samisktalende saksbehandlere.

Reindriftsutøverne synes ikke at de får en god nok avklaring, med tanke på arbeidsevne. Mange mangler kompetanse til å hanskes med elektroniske skjemaer, som Nav forutsetter at alle skal kunne fylle ut.

De spurte mener også at Nav ikke tar hensyn til reinens syklus eller reindriftsåret på vidda.

Nav lover å bli bedre

Direktør ved NAV Troms og Finnmark, Grete Kristoffersen

LOVER BEDRING: Nav skal ha kontakt med samiske kommuner i løpet av året, sier direktør Grete Kristoffersen.

Foto: Jørn Inge Johansen/NRK

Nav i Troms og Finnmark skal bli bedre, og de vil møte kommunene i det samiske kjerneområdet.

– Vi skal gå gjennom funnene og er allerede i god dialog med andre etater for å kunne møte utfordringene i det samiske samfunnet, sier direktør Grete Kristoffersen til UiT.

Nav Troms og Finnmark har dette høyt på agendaen og målet er å lande en ny samarbeidsmodell som svarer på utfordringene i løpet av 2020.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK